Henry George
| Henry George | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1839[1][2][3][4] Philadelphia[5] | ||
| Død | 29. okt. 1897[1][2][3][4] (58 år) New York[5] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, filosof, journalist, redaktør, politiker, skribent | ||
| Ektefelle | Annie Corsina Fox George[6] | ||
| Barn | Henry George[6] Anna George de Mille[6] Richard F. George[6] | ||
| Parti | Det republikanske parti Det demokratiske parti United Labor Party | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Green-Wood Cemetery[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Henry George (født 2. september 1839, død 29. oktober 1897) var en amerikansk politisk økonom og sosialfilosof. Han foreslo en skatt, eller grunnrente, på eiendom. Hans tanker ble utgitt i flere bøker. Tilhengerne av disse teoriene ble kalt «georgister», og ifra dette navnet kommer ordet "georgisme" Den norske forfatteren Arne Garborg hadde et syn som lå nært opp til georgismen.
Liv og verk
[rediger | rediger kilde]
George ble født i Philadelphia, og som 16-åring tok han hyre som sjømann. Etter en tid til sjøs slo han seg ned i California. Etter noen mislykkede forsøk på gullgraving begynte han på en karriere innenfor avis. Han begynte som trykker og endte opp som redaktør og eier.
Under en reise til New York ble George sjokkert over de fattiges levekår i storbyen. Han så på det som et paradoks at de fattige i den etablerte storbyen hadde dårligere levekår enn i det mindre utviklede California. Tankene om de fattiges levekår gav tema og tittel til boka Progress and Poverty, eller Fremskritt og Fattigdom. Boka kom ut i 1879, og ble en bestselger. På kort tid ble det solgt over 3 millioner bøker.
I boken argumenterte George for at nesten all rikdom fra sosiale og teknologiske fremskritt i en fri markedsøkonomi ble tatt av jordeiere og monopolister ved hjelp av leiepriser. En slik konsentrasjon av rikdom til de som ikke arbeider var den grunnleggende årsaken til fattigdom. George så det ikke som rettferdig å hindre folk å kunne utnytte naturressurser. Han mente at slike hindringer var å sammenligne med slaveri. I denne sammenhengen oppsto begrepet lønnsslaveri.
George hadde vært fattig selv og var derfor istand til å se disse sammenhengene. På sine reiser hadde han sett mange forskjellige samfunn og han hadde bodd i et California som var i rask vekst og fremgang. Han hadde merket seg spesielt at byggingen av jernbane i California gjorde at eiendomsverdien og leien øket mer enn lønningene.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- George, Henry (1886). Fremskridt og Fattigdom. Kristiania: Huseby.
- George, Henry (1886). Samfundsspørgsmaal. Kristiania: Huseby.
- The Land Question 1884
- George, Henry (1887). Beskyttelse eller Frihandel?. Kristiania: Huseby.
- A Perplexed Philosopher 1892
- The Science of Political Economy 1898
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-George, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21722[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23085[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джордж Генри, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Geni.com, Geni.com-ID 6000000013373417201, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
