Hengebro, eller hengebru, er en bro som er opphengt i kjettinger eller kabler som er utspent mellom høye pilarer eller tårn på hver side.^[1] Lengden måles i spenn mellom pilarene.

Bildet viser et oppriss av en typisk hengebro. Før dekket kommer på plass, spennes kablene kun etter sin egenvekt. Deretter monteres vertikale kabler direkte fra hovedkabelen og ned på dekket. Kablene utsettes for strekk og holdes tilbake i forankringene. Slike kabelanordninger har kun en primær last-bære funksjon for brodekket.

Den store spenningen i hovedkabelen krever at det er god innfestning til grunnen på begge sider. Oftest er kablene forankret direkte til fjell på begge sider, eller til en annen massiv konstruksjon.

Hengebroer er en type bro som har vært bygd helt fra begynnelsen av vår tidsregning. Det er da snakk om enkle gangbroer over juv og elver, basert på en eldgammel inka-taubro. Dette er en enkel bro som er spent fast i begge ender, hvor selve brobanen henger ned som en bue på midten.

Frem mot vår tidsalder, med krav til å kjøre tyngre kjøretøyer og jernbane over broene, ble denne brotypen forandret betraktelig. Det ble blant annet bygd store tårn hvor kablene ble tredd igjennom og mot et solid feste på begge sider av broen. Brobanen ble siden hengt opp i vertikale stag som ble koblet til kablene. De aller første av disse «moderne» hengebroene var Menai- og Canvoy-broene i Nord-Wales^{[trenger referanse]} , åpnet i 1826. Siden kom Hammersmith bro i 1827 i London.

Hengebrokabelen forankres ved begge endene av broen, da all belastning av broen vil forplante seg som strekk av hovedkablene. Kablene føres videre ned mot dekkenivå og ender i fast forankring på begge sider av brobanen. Et unntak er Royal Albert bro 1859, hvor ankeret erstattes med en bue mellom tårnene.

.

• Hovedspennet kan bygges lenger enn broer bygd etter «fritt frambygg»-metoden i og med at hovedkablene bærer selve brobanen under byggingen. Når en skal krysse brede elver og innsjøer og vil spare forskaling av mellomliggende tårn og pilarer, har denne brotypen en klar fordel.
• Den kan bygges høyt over vannflaten, slik at større skip kan passere under broen. Hengebroer er mer fleksible under sterke vindkrefter og jordskjelvrystelser enn andre broer som må bygges mer solide og tyngre.
• I og med at den kan bygges av lettere materialer, er den ofte billigere å produsere enn andre brotyper.

• Broens manglende stivhet kan føre til at broen må stenges for trafikk i sterk vind. Et eksempel på dette er Sotrabrua, som ligger ganske vindutsatt til.
• Ved å være fleksibel under store konsentrerte belastninger er denne brotypen generelt dårlig egnet for jernbaner. Dette fordi jernbaneanlegg generelt har lav toleranse overfor bevegelser i selve dekket.
• I sterk vind kan tårnene få en stor vridningsmomentkraft ned mot grunnen, noe som igjen krever kostbar fundamentering, spesielt med løsmasser i grunnen.

Kraftoverføringene i en hengebro er strekk i hovedkablene og trykk mot tårnene. Siden pilarene stort sett tar opp vertikale trykkrefter, kan de, da de får god støtte fra hovedkablene, være ganske slanke – som f.eks. i Severn bridge, i nærheten av Bristol i England.

• 
  Demonstrasjonsdel av en hovedkabel for Golden Gate Bridge.
• 
  Hovedkabel festet til hovedtårnet
• 
  Vertikal kabel festet til hovedkabel

Lengdene er oppgitt i største spenn.

• Çanakkalebroen i Tyrkia. 2023 meter^[2]
• Akashi-Kaikyo-broen i Japan. 1991 meter
• Xihoumen, Kina, 1650 meter
• Storebæltsbroen i Danmark. 1624 meter
• Yi-Sun sin, Sør-Korea, 1545 meter
• Runyang, Kina, 1490 meter
• Nanjing-Yangtze, Kina, 1418 meter
• Humber Bridge i England. 1410 meter
• Jiang-yin, Kina, 1390 meter
• Tsing Ma-broen i Hongkong. 1377 meter
• Golden Gate Bridge i San Francisco. 1280 meter
• Akinada-broen i Hiroshima
• Chelsea Bridge i London
• Brooklyn Bridge i New York 486 meter

Lengdene er oppgitt i største spenn.

• Hardangerbrua i Hardanger. 1310 meter (Norges lengste hengebro og lengste bruspenn.)
• Gjemnessundbrua i Gjemnes. 1257 meter
• Hålogalandsbrua i Narvik. 1145 meter
• Askøybrua ved Bergen. 850 meter
• Stordabrua på Stord. 677 meter
• Osterøybrua ved Bergen. 595 meter
• Bømlabrua mellom Bømlo og Stord. 577 meter.
• Kvalsundbrua ved Hammerfest. 525 meter
• Dalsfjordbrua ved Dale. 523 meter
• Sotrabrua ved Bergen. 468 meter
• Lysefjordbrua i Forsand. 446 meter
• Gamle Varoddbrua i Kristiansand. 337 meter
• Rombaksbrua ved Narvik. 325 meter
• Tjeldsundbrua ved Harstad. 290 meter
• Hagelsundbrua ved Knarvik. 250 meter
• Tromøybrua i Arendal. 240 meter
• Fyksesundbrua i Hardanger. 230 meter
• Alversund bru i Lindås. 198 meter
• Gamle Tana bru i Tana. 194 meter (revet i 2021)