Helsepartiet
| Helsepartiet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Grunnlagt | 8. oktober 2016 | ||
| Nedlagt | 1. februar 2023 | ||
| Fusjonert med | Industri- og Næringspartiet | ||
| Donasjoner | 615 500 norsk krone[1] | ||
| Ideologi | Blokkuavhengig | ||
| Slagord | For et friskere Norge! | ||
| Nettsted | helsepartiet.no (no) | ||
Helsepartiet var et norsk politisk parti som ble stiftet 8. oktober 2016 og registrert i Brønnøysundregistrene i januar 2017. Den 31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet (INP),[2] og opphørte dermed som selvstendig parti.
Partiet ble startet av Lise Askvik.[3] Det hadde fylkeslag i alle fylker og i flere kommuner, og var blokkuavhengig. Partiets politikk fremgikk av prinsipp- og stortingsprogrammene samt resolusjoner og vedtak på årlige landsmøter.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Helsepartiet arbeidet blant annet for systemendringer i helse- og omsorgssektoren, og ønsket å erstatte den økonomisk funderte helseforetaksmodellen med en demokratisk styrt forvaltningsmodell med all helseadministrasjon på ett nivå.[trenger referanse]
Da partiet ble etablert, ble følgende saker vektlagt:[4][5]
- å bevare lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger i hele landet
- å sikre befolkningen rettssikkerhet
- å sikre befolkningen pasientskadeerstatning
- å sikre befolkningen immunterapi og andre gjennombruddsbehandlinger
- å legge ned det statlige organet Beslutningsforum for nye metoder, og
- å verne varslere
Ved stortingsvalget 2017 stilte Helsepartiet valglister i alle fylker bortsett fra Møre og Romsdal. Partiet fikk på landsbasis 10 318 stemmer (0,4 %).[6]
Ved kommunestyrevalget 2019 stilte partiet liste i elleve kommuner og åtte fylker, og fikk valgt inn tre kommunestyrerepresentanter: to i Vanylven kommune i Møre og Romsdal og en i Arendal. Totalt fikk partiet 3 180 stemmer ved kommunestyrevalget og 8 477 stemmer ved fylkestingsvalget.[7]
Etter landsmøtet i 2020 utvidet Helsepartiet sin politikk til å dekke alle sektorer og departementer. Partiets politikk bygget på helsehensyn og argumentasjonen at ingen investering lønner seg mer enn helse. Resonnementet hvilte på regjeringens premiss[8] om at 75 prosent av den norske nasjonalformuen utgjøres av innbyggerne fremtidige arbeidsevne.
Ved landsmøtet i 2021 tok legen Erik Hexeberg over som leder, mens Lise Askvik fortsatte som nestleder.
Helsepartiet stilte til valg i alle landets 19 valgkretser i 2021, og fikk 6 490 stemmer (0,2 %).[9]
Helseparties slagord i 2021 var «For et friskere Norge!»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.partifinansiering.no/nb/arlige-bidrag.
- ^ «Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet». TV 2. 1. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023.
- ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret». Besøkt 31. mai 2019.
- ^ «Politikken». Helsepartiet. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ «Hjem». Helsepartiet. Arkivert fra originalen 31. august 2019. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ «Valgresultat 2017». NRK. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ «Tall for hele Norge : Kommunestyrevalg : 2019». valgresultat.no. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ Finansdepartementet (16. mars 2021). «Hvor stor er oljeformuen?». Arkivert fra originalen 23. august 2020. Besøkt 12. april 2021. «Beregningene illustrerer at verdien av vår arbeidsinnsats utgjør den klart største delen av nasjonalformuen, med 75 prosent.»
- ^ «Tall for hele Norge − Stortingsvalg 2021». Valgdirektoratet. Besøkt 22. september 2021.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
