Helge Krog
Født		9. feb. 1889[1][2][3][4] Christiania
Død		30. juli 1962[2][3][4][5] (73 år) Christiania
Beskjeftigelse		Skribent, oversetter, journalist, litteraturkritiker
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Tordis Maurstad (1949–1962)[6] Eli Krog (1912–1947)[6]
Far		Fredrik Arentz Krog
Mor		Cecilie Thoresen
Nasjonalitet		Norge
Helge Krog på Commons

Helge Krog (født 9. februar 1889 i Kristiania, død 31. juli 1962 i Oslo) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og oversetter.

Helge Krog var sønn av kvinnesaksforkjemperen Cecilie Thoresen (1858–1911), som også var Venstrepolitiker og Norges første kvinnelige student, og juristen Fredrik Arentz Krog (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren Gina Krog.

Helge Krog var gift med oversetteren Eli Krog (1891–1970) fra 1912 til 1947. Fra 1949 til han døde i 1962 var han samboer med og ektefelle av Tordis Maurstad (1901–1997). Tordis Maurstad hadde sønnen Toralv Maurstad fra sitt første ekteskap, da hun var gift med Alfred Maurstad.

Krog hadde økonomiutdannelse, men arbeidet aldri som økonom.

Fra 1911 var han teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Dagbladet og Arbeiderbladet. Han kom i denne tiden i kontakt med Gunnar Heiberg og Olaf Bull, som han ble sterkt påvirket av.

Han debuterte som dramatiker i 1919. Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø.

Rundt 1924 kom Krog med i kretsen rundt Mot Dag, og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død.

På 1930-tallet, etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til Det norske Arbeiderparti, ble Krog en del av det lille miljøet rundt det trotskistiske tidsskriftet Oktober. Inspirert av Romas «snakkende statuer», skrev han infame epistler i Dagbladet under pseudonymet «Pasquino».^[7]

Krog tilbragte store deler av annen verdenskrig i landflyktighet i Sverige. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge.^[8]

Han ga i 1944 anonymt ut pamfletten 6-te kolonne, et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av Hjemmefronten, som ifølge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske quislingene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at Milorg ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i 1946 inkluderte han også en kritikk av landssvikoppgjøret der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp altfor lett unna. I 2015 ble 6-te kolonne kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig.

Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i NATO, og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa Orientering. Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som Aktuell og Fossegrimen. I 1964 ga Fossegrimen ut et spesialnummer om Krog, i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag.

• Det store vi, Aschehoug, 1919. Skuespill.
• 60 Bridge-opgaver med løsninger, samlet og utgitt 1922, J.W Cappelens forlag
• Jarlshus, Gyldendal, 1923. Skuespill.
• Paa solsiden:Lystspil, Gyldendal, 1927. Skuespill. (filmatisert to ganger)
• Blåpapiret: En liten komedie, Gyldendal, 1928. Skuespill.
• Meninger om bøker og forfattere, Aschehoug, 1929
• Konkylien, 1929. Skuespill.
• Don Juan, Gyldendal, 1930. Skuespill skrevet sammen med Sigurd Hoel.
• Underveis, Aschehoug, 1931. Skuespill.
• Meninger om mange ting, Aschehoug, 1932.
• Treklang: Små komedier om erotikk, Gyldendal, 1933. Skuespill.
• Opbrudd: Skuespill, Gyldendal, 1936. Skuespill.
• Broen i junglen, Tiden Norsk Forlag, 1937.
• I paradis...: Filmkomedie.
• Levnde og døde: To små skuespill, Aschehoug, 1945.
• Kranes konditori, 1946. Skuespill basert på Cora Sandels roman.
• 6. kolonne?, Radikalt Forlag, 1946.
• Meninger: Litteratur, kristendom, politikk, Aschehoug, 1947.
• Kjærlighetens farse, Aschehoug, 1948. Skuespill.
• Tankeleken, Aschehoug, 1953.
• Rent ut sagt, Aschehoug, 1954.
• Sant å si: Artikler, Aschehoug, 1956.
• Pasquino, Aschehoug, 1963.
• Meninger om religion og politikk, Aschehoug, 1971.
• Utvalgte skuespill, Aschehoug, 1980.

• Robert Louis Stevenson, Dr. Jekyll og Mr. Hyde, Gyldendal Forlag, 1927.
• D.H. Lawrence, Mannen som elsket øer, Aschehoug, 1936.
• B. Traven, Skatten i Sierra Madre, Tiden Norsk Forlag, 1953
• Mikhail Lermontov, «Fyrstinde Mary». — Kr.a, Helge Erichsen, 1915, 8°, 112 s.
• Vsevolod Garsjin, «Den røde blomst og andre noveller». — Kr.a, Helge Erichsen, 1916, 8°, 126 s.

• Helge Vold, Helge Krog 1889 – 1962, Z forlag (2011) ISBN 9788293187035

• (en) Helge Krog – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Helge Krog på Internet Movie Database
• (no) Helge Krog hos Sceneweb
• (no) «Helge Krog er i ferd med å bli glemt», artikkel om Krog fra Dagbladet, 10. oktober 2011
• (no) Digitaliserte bøker av Helge Krog hos Nasjonalbiblioteket.