Heksagram (fra gresk hexa-, seks- og gram, tegning) er et stjerneformet polygon. Det er en tolvkantet figur som er sammensatt av to symmetriske og likesidete trekanter, slik at det dannes et heksagon inne i stjernen. Figuren kan tegnes som to trekanter flettet inn i hverandre, en enhetlig, flatemessig figur uten slik fletting, eller i bare en sammenhengende strek eller linje.

Heksagrammet kan være utformet som en grafisk figur, ofte ved hjelp av én strek. Tegnet, hogd eller risset inn slik, kan vi se denne figuren helt tilbake til bronsealderen og senere gjennom tidene. Vi finner heksagrammet i mange land og i mange forskjellige kulturkretser. Det kan være ment som et rent dekorativt element. Heksagrammet kan nok ofte også være ment som et symbol, med betydninger og tolkninger som veksler en del, avhengig av tid og sted.

Figuren finnes i en rekke norske og utenlandske bumerker fra middelalderen og opp mot nyere tid. I bumerker kan vi se det med flere varianter som har noe forskjellige utforminger av detaljene: for eksempel med ujevne spisser, med tillegg og/eller fradrag av bistreker, og på andre måter.

Vi ser også heksagrammet i noen våpenskjold. Figuren har brede linjer i våpenskjold, slik at den blir tydelig på avstand og kan ha heraldiske tinkturer (farger).

Heksagrammet har i den jødiske tradisjonen navnet Davidstjernen. Det står i dag formet av brede sammenhengende linjer, og med blå farge, i Israels nasjonalflagg, på israelske frimerker m.m.

Figuren har en likhet med pentagrammet som også er en stjernelignende figur. Pentagrammet har fem spisser og kan også bli tegnet i en strek.

Med heksagram kan også menes det kinesiske symbolsystemet fra I Ching med seks streker under hverandre og oppdelt på forskjellige måter. Dette symbolet er blant annet benyttet i Sør-Koreas flagg.

Figuren blir også brukt som symbol i okkulte sammenhenger. Da kan heksagrammet ha forskjellige betydninger og til dels bli tillagt en magisk kraft.

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• Rikard Berge: «Bumerke», Vinje og Rauland, Stavanger 1940, side 350 (heksagram i bumerker og treskurd)
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, bind 2, Bønder, side 4
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder).