Havnelageret
 Havnelageret i Oslo | |||
| Generelt | |||
| Sted | Oslo | ||
|---|---|---|---|
| Byggeår | 1916–1920[1] | ||
| Endringer | siste gang 2008 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Bredo Berntsen | ||
| Teknikk | Plasstøpt betong | ||
| Materiale | Betong | ||
| Mål | 39 708 m² | ||
| Beliggenhet | |||
 Havnelageret 59°54′27″N 10°44′49″Ø | |||
Havnelageret er et næringsbygg med adresse Langkaia 1, Oslo. Dette har bl.a. Eniro, Retriever, Bohr, Thales Norway og Forsvarsbygg som leietakere, i tillegg til en egen Narvesen-kiosk.
Bygningen ble oppført i perioden 1916–1920, tegnet av arkitekt Bredo Henrik Berntsen.[1] I sin opprinnelige form hadde bygget 10 etasjer samt tårn og et areal på 39 708 m². I det ytre ble dimensjonene redusert ved å dele opp fasaden med kransjakter, utspring og tårn. Stilmessig kan bygningen plasseres i nordisk nybarokk med klassiske elementer og detaljer med jugendpreg. På grunn av byggets høyde, ble det på folkemunne kalt «Jacobs drøm»,[2] med hentydning til den gammeltestamentlige fortellingen om Jacob som drømmer om en stige som rekker like inn i himmelen. Bygningen ble tildelt prisen Betongtavlen i 1965. Oslo Havnelager er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Med datidens teknikk var byggingen særdeles vanskelig og utfordrende, og med stigende priser og lønninger under den første verdenskrig ble alle kalkyler sprengt. Fra det opprinnelige beløpet på 3,2 millioner kroner steg sluttregningen til hele 9,3 millioner.
Oppføringen av Havnelageret var meget komplisert fordi bygget på grunn av sin størrelse måtte fundamenteres på fjell og det fantes først på 20 meters dybde. De vanskelige grunnforholdene forsinket arbeidet, men til slutt, i 1920, var Havnelageret fundamentert på 130 pilarer på til sammen 1550 pæler. Og solid ble det, så solid at fjerde etasje ble brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig.
Havnelageret fikk bare 60 års fartstid før det gikk ut på dato. Havneaktiviteten har de siste tiårene gått jevnt og trutt tilbake. Slik er det også blitt mindre etterspørsel etter lagerplass og dagens behov dekkes utenfor selve kaiområdet. Etter en total rehabilitering (utført av arkitektene as) gjenoppsto «Jacobs drøm» som et rosafarget kontorbygg i 1983 som ble fylt av finansfolk, skipsrederier og oljeselskaper. Entra eiendom kjøpte Langkaia 1 i slutten av 2003 fra Steen & Strøm ASA, og gjennomførte i perioden 2005–2008 en «omfattende innvendig rehabilitering».[3]
Både Dagbladet og Aftenposten har tidligere holdt til i dette bygget.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2000). Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 327. ISBN 82-573-0815-3.
- ^ «Havnelageret «Å skape fremtid av fortid»». Entra eiendom. Arkivert fra originalen 26. mars 2017. Besøkt 25. mars 2017.
- ^ «Årsrapport 2008» (PDF). Entra eiendom. 18. juni 2009. s. s. 13. Arkivert fra originalen (PDF) 24. desember 2013. Besøkt 21. desember 2013.
- ^ «Dagbladet flytter». Arkivert fra originalen 9. mars 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Entra eiendoms nettside om bygningen
- (no) «Havnelageret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
