Hadelandsdrapene
Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept på en bro mellom Avalsjøen og Leirsjøen i Lunner kommune på Hadeland.[1] Gjerningsmennene var Johnny Olsen og John Charles Hoff, mens Espen Lund var medvirkende. Lund og hans kamerater var medlemmer av Norges Germanske Armé. Hoff hadde vært medlem av Heimevernsungdommen, mens Lund hadde gått befalskole og blitt sersjant i Hæren. De fem mennene hadde tidligere stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende Heimevernet. Da to av mennene ville ha betaling for tyveriet av våpnene, falt de i unåde hos Lund, som også fryktet at de ville gå til politiet. Lund ga derfor ordre om at de to mennene skulle drepes.[2]
Lund og hans sammensvorne visste imidlertid ikke at den ene av de to drepte allerede hadde sprukket under avhør med politiet, og at politiet var til stede i området de befant seg i og forberedte pågripelse av dem. Ved broen hvor drapene skjedde hadde Olsen og Hoff gått ut sammen med ofrene, før Olsen skjøt dem i nakken med en pistol. Etter dette skjøt Hoff ofrene med en maskinpistol av typen MP40. Til sammen ble de to skutt med 29 skudd. På vei bort fra åstedet møtte Olsen og Hoff den første politisperringen. Denne klarte de to å komme seg forbi, og flere skuddsalver ble avfyrt mot politiet. Etter en biljakt endte flukten ved at de kjørte av veien og ble stående fast i snøen. Olsen og Lund ble dømt til 18 års fengsel. De ble løslatt på prøve i 1993, etter 12 års soning. Hoff ble dømt til 12 år og sonet 7 år.[2] I 2010 kom tidligere PST-sjef Jørn Holme med opplysninger om at de to drepte var politiinformanter. Advokat Kjell Holden, forsvarer for en av de dømte mente da at drapene kunne ha blitt forhindret av politiet.[3] Allerede i 1984 hevdet psykiater Reidar Larsen i boka «Hadelandsaken. En anklage om justismord»[4] at en av de tre ble uskyldig dømt.[5]
Populærkultur
[rediger | rediger kilde]Både boka og TV-filmen Blindgjenger (1985) var inspirert av drapene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Drapene som rystet Norge». Hadeland (avis). 21. februar 2014. Besøkt 23. januar 2014.
- ^ a b «Det rystende dobbeltdrapet». Nettavisen. 22. februar 2006. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 23. januar 2014.
- ^ TV2, 12.04.2010. Tidligere PST-sjef: – Nynazister likviderte politiagenter – Hadelandsdrapene kunne vært forhindret, hevder advokaten som forsvarte en av de drapsdømte.
- ^ Reidar Larssen, Hadelandsaken : en anklage om justismord, 1984 (Nasjonalbiblioteket)
- ^ Hadeland (avis), 20.11.2011, Drapene som rystet Norge
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «HV-ungdom bak drap og attentater», artikkel i Aftenposten 14. september 2000
- http://www.dagbladet.no/2016/02/13/magasinet/pluss/hadelandsdrapene/john_charles_hoff/hadeland/43097577/
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
