Haavard Haavardsholm
| Haavard Haavardsholm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1924 | ||
| Død | 1981 | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, manusforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Haavard Haavardsholm (født i 1924, død 20. juni 1981[1]) var en norsk forfatter og journalist.
Som 17-åring ble han arrestert av den tyske okkupasjonsmakten og satt i konsentrasjonsleir. Opplevelsene derfra preget ham både personlig og som forfatter.[2][3]
Han ble etter sin død kjent for det han visste og skrev om etterretning i Norge mens han var journalist i Arbeiderbladet samt fra 1953–1954 da han med stipend dokumenterte Otto Larsens erfaringer fra fangenskap i Sovjet. I Arbeiderbladet skrev han også under pseudonymet Howard, den daglige spalten Glimt fra retten. Etterhvert ble han kulturjournalist og i 1974 kulturredaktør i Arbeiderbladet etter Arve Moen. I perioden 1969–1971 ledet han Norsk Filmkritikerlag.
Haavard Haavardsholms nevø er forfatteren Espen Linge Haavardsholm (1945-). Espen Linge Haavardsholm er sønn av psykologen Borger Haavardsholm (1919-2007), bror av Haavard Haavardsholm. Haavard Haavardsholms sønn er religionshistoriker Jørgen Haavardsholm (1955-).
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- 50 glimt i retten (Aschehoug, 1949). Pseudonymet Howard.
- Den som ler (Aschehoug, 1949). Novellesamling.
- Søndag er en bra dag (1949). Roman med handling fra konsentrasjonsleire i Tyskland.
- Den blå fuglen (Tiden, 1953). Roman som problematiserer hvorfor et barn kan vokse opp til å bli et menneske som finner glede i å påføre andre lidelse. Hovedpersonen i boken var nazist under andre verdenskrig.
- Skal vi danse? (Tiden, 1951). Om tuberkulose og sanatorier.
- Kaffe og hornmusikk (1961). Roman.
- Hjemreise (Aschehoug, 1964). Om en som vender hjem etter den andre verdenskrig.
- De skjulte tjenester (Aschehoug, 1968). Forelegg for filmen Douglas (1970), regissert av Pål Bang-Hansen.
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dødsannonse : Haavard Haavardsholm». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Arbeiderbladet. 24. juni 1981. Besøkt 21. juli 2020.
- ^ Bengt Calmeyer (24. juni 1981). «Sporene som ikke lar seg viske ut». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 21. juli 2020.
- ^ Odd Solumsmoen (24. juni 1981). «Kresent forfatterskap». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 21. juli 2020.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
