Høyrekvinners Landsforbund (HKL) var en sideorganiasjon i Høyre fra 1925 til 1994.

Før Høyrekvinners Landsforbund ble stiftet i 1925, hadde Høyre allerede en forhistorie med kvinnelige politikere. Den første Høirekvinders klub ble stiftet i Kristiania den 24. oktober 1910 med Elise Heyerdahl som formann, og hadde 300 medlemmer etter én måned.^[1] Heyerdahl var i 1904 den første kvinnen i Norge som ble formannskapsmedlem. Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre, som stilte fellesliste med Høyre, hadde møtt som Stortingets første kvinnelige representant 1911–1912, og Stortingets første fast innvalgte kvinne var Karen Platou fra Høyre ved stortingsvalget i 1921.

På Høyres landsmøte i 1922 besluttet man å opprette et representantskap, og i partiets lover (§ 10) ble det stadfestet at det skulle velges tre kvinnelige representanter. Høirekvinders Landsforbund ble stiftet i Kristiania den 12. mars 1925 med Sara Christie fra Trondhjem som første formann. Med årene ble organisasjonen en viktig plattform for rekruttering og kursing av Høyres kvinnelige medlemmer. I etterkrigstiden var Claudia Olsen og Berte Rognerud blant partiets fremste sosialpolitikere. I 1987 byttet organisasjonen ledertitler fra «formann» til «leder».^[2]

Den 4. juni 1994 vedtok Høyrekvinnenes landsmøte å legge ned sin egen organiasjon, et vedtak som ble bifalt av Høyres landsmøte samme år. Organiasjonen ble erstattet med Høyres Kvinneforum, som er integrert i hovedorganiasjonen og dermed bidrar til å redusere dobbeltarbeid for medlemmene. På det meste hadde Høyrekvinners Landsforbund 20 000 medlemmer, og hadde 6 000–7 000 medlemmer ved oppløsningen i 1994.^[3]

• Erna Solberg 1993–1994
• Siri Frost Sterri 1989–1993
• Astrid Nøklebye Heiberg 1985–1989
• Mona Røkke 1979–1985
• Karin Hafstad 1975–1979
• Berte Rognerud 1966–1975
• Claudia Olsen 1958–1966
• Johanna Thorén 1945–1958
• Judith Gram Skarland 1937–1945
• Augusta Stang 1927–1937
• Sara Christie 1925–1927