Hønefossdialekt eller hønefossmål er et bymål som opprinnelig bygger på ringeriksmålet (et bygdemål) og tales i Hønefoss, en by i Ringerike kommune, Viken. Dialekten, som ofte forveksles med ringeriksmålet, er i dag i stor grad påvirket av standard østnorsk og minner mye som bærumsdialekta.

Moderne hønefossdialekt har trykk på andre stavelse i fremmedord, i motsetning til ringeriksmålet som har trykk på første stavelse. Tynn L blir også mer og mer vanlig, selv om mange gamle ord og uttrykk er bevart. Hønefossmålet utvikles gradvis mot standard østnorsk og vinner stadig mer terreng på bygdene rundt byen.

Man må regne med at hønefossdialekta har endret seg mye gjennom åra. Byen fikk kjøpstadrettigheter fra 1852, og på den tiden var det neppe snakk om et eget talemål for området rundt Hønefossen. Etter hvert som byen vokste og nye folk flyttet til, har det skjedd en gradvis endring i målet blant innbyggerne i byen, men fra akkurat når man kan snakke om et eget bymål vites ikke. Det er imidlertid lett å forstå at både industrien og de tre tidligere militærleirene må ha hatt en viss betydning. Likeledes har folks reisevaner sikkert bidratt til byens språklige utvikling. På 1950- og 60-tallet var det fortsatt vanlig med tjukk L og a-endinger, men utover på 1970- og 80-tallet var dette i endring og tilflyttinga til distriktet økende. Fra 1990-tallet og framover ble det mer og mer vanlig med tynn L og standard endinger^[klargjør], en utvikling som har fortsatt utover på 2000-tallet, samtidig med at den tradisjonelle skogindustrien i distriktet har vært i tilbakegang.

• Ådalsmål