hånddukke

En hånddukke er en slags dukke som funker ved å bruke hånden eller hendene på innsiden av dukka til å kontrollere denne.^[1] Det finnes også en variasjon formet som en hanske.

Fingerdukker er ikke hånddukker ettersom de bare brukes på en finger.

Som med en hvilken som helst scenekunstner, skal dukken generelt vendes med ansiktet mot publikum, men kan vris til den ene eller andre siden. Det er tider når en dukke vrir ryggen mot publikum akkurat som en skuespiller. Dukker skal generelt se ut mot publikum og ikke opp i taket med mindre de vil at publikum skal følge synslinjen. Generelt skal en hånd- eller hanskedukke snakke mye.^[1]

En av de viktigste teknikkene i dukketeater er kontinuerlig bevegelse. En dukke som forblir stillestående fremstår som kjedelig og livløs og sies å være "død". Bevegelse skal skifte fra en del av dukken til en annen, slik at ett øyeblikk beveger dukken hodet, og i neste øyeblikk beveger den torsoen eller omposisjonerer en arm. Dukken kan skifte fra side til side, se rundt seg, lene seg eller strekke seg ut, legge armene i kryss, sukke, reise hodet eller gjøre andre små bevegelser, for å fortsette å fremstå i live.

Avhengig av dukketypen kan mer eller mindre kompleks bevegelse være mulig. Urealistiske bevegelsesmønstre kan noen ganger være nyttig for spesialeffekter.

En dukke skal ikke bevege seg mens en annen dukke snakker. Å gjøre dette forvirrer publikum og gjør det uklart hvilken dukke som snakker på et gitt tidspunkt. Å opprettholde klart fokus for publikum i et dukketeater er ekstremt viktig.

Kvaliteten på hånddukker avhenger av tre hovedfaktorer: materiale, deisgn, håndverk. Shea Wilkinson sa at “Hvis du vil kjøpe en leke som varer i 25-100 år, må det være et høyt nivå av håndverksmessig dyktighet. Fabrikkproduserte leker vil sjelden nå dette nivået, ettersom målet deres er konstant å selge deg nye leker.”.^[2]

• Sinclair, Anita (1995). The Puppetry Handbook. Richmond, Victoria, Australia: Richard Lee Publishing. ISBN 0-646-39063-5.