Håkonshallen
| Håkonshallen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sandviken | ||
| Sted | Bergen | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Representasjonslokale for Bergen kommune og konsertlokale | ||
| Eier(e) | Bymuseet i Bergen | ||
| Etablert | 12. århundre (Julian) | ||
| Ferdigstilt | Ca. 1261 | ||
| Restaurert | 1873 og 1955 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 3 | ||
 Håkonshallen 60°23′59″N 5°19′03″Ø | |||
- For idrettshallen på Lillehammer, se Håkons Hall
Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen og er en del av Bergenhus festning.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den ble først oppført som kongelig residens og festhall under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217–1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus' (senere kjent som Magnus Lagabøte) bryllup den 11. september 1261.
Bygningen forfalt i løpet av middelalderen og fra 1683 ble bygningen brukt som kornmagasin. J. C. Dahl «gjenoppdaget» bygget som kongehall. I 1841 tok Dahl initiativ til restaurering av Håkonshallen. Ved kongelig resolusjon i 1873 fikk Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring, som sin første hovedoppgave, å restaurere Håkonshallen. På oppdrag av J. C. Dahl fikk arkitekt Franz Wilhelm Schiertz utført oppmålingstegninger av hallen. I 1873 ble restaureringsarbeidene satt i gang av arkitekt Christian Christie. Arkitektene Peter Blix og Adolph Fischer fullførte restaureringen i årene 1880–1895. Trappegavlen ble tilbakeført på bakgrunn av det eldste bilde av bygningen, Scholeusstikket fra ca. 1580. Hallen ble innvendig utsmykket med fresker, billedvev og møbler etter Gerhard Munthes tegninger (1910–1916).
Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende skader på Håkonshallen. Etter nye arkeologiske undersøkelser av arkitekt Gerhard Fischer ble Håkonshallen gjenoppbygget av arkitektene Johan Lindstrøm, Claus Lindstrøm, Jon Lindstrøm og Peter Helland-Hansen i årene 1955–1961.[1]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Bergen bymuseum har faste omvisninger i Håkonshallen, og hallen brukes til offentlige sammenhenger som kongelige middager, banketter, konserter, møter, mottakelser og seremonier. Til daglig er hallen åpen som museum, med omvisning for turister, og et stort antall skoleklasser.
Forvaltning
[rediger | rediger kilde]Håkonshallen forvaltes i dag av Bymuseet i Bergen, som også bestyrer Rosenkrantztårnet (rett ved Håkonshallen), Gamle Bergen, Lepramuseet m.fl.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Per Fett (1961). Håkonshallen: fører. [Bergen]: [Eide].
- Einar Lexow (1929). Haakonshallen. Bergen: John Grieg.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Håkonshallen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Håkonshallen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Bergen byleksikon på nett, om Håkonshallen
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
