Håkon Håkonsen, en norsk Robinson er ei barnebok fra 1873 av den norske forfatteren Oluf Vilhelm Falck-Ytter. Den er inspirert av Robinson Crusoe av Daniel Defoe og av eventyrbøker som Ballantynes Koralløya og Stevensons Skatten på sjørøverøya. Romanen beskriver også hvordan livet på den norske seilskipene var i Norges storhetstid som sjøfartsnasjon.

Fortellingen stod først på trykk barnebladet For ungdommen i 1868–1869, før den seinere ble gitt ut som bok.^[1][2]

I 1990 ble romanen filmatisert som Håkon Håkonsen, regissert av Nils Gaup.

Romanen handler om unge Håkon Håkonsen liv som sjømann, etterfulgt av livet hans på en øde øy etter et forlis. Som eldste sønn i familien, blir hans sendt til sjøs av faren for å bidra økonomisk til familien.

Takket været «gode» kontakter, blir Håkon ansatt som kahyttsgutt på skipet «Lord Nelson», der han blir kjent med Jens Gåsøy og blindpassasjeren Mary. Da førstestyrmannen ombord blir kaptein, etter at han har forgiftet kapteinen, blir forholdene på skipet raskt vanskeligere.

Under en storm får skipet problemer og forliser, og kapteinen og resten av mannskapet forlater skipet uten Håkon. Håkon våkner til liv på en øde øy hvor han etter en tid oppdager litt av hvert.

Romanen har blitt utgitt flere ganger siden 1873, bl.a. i 1908, 1927 og 1949.

I forbindelse med filmatiseringen i 1990 ble romanen utgitt i en versjon gjenfortalt av Jón Sveinbjørn Jónsson og som tegneserie av Bruce Parramore, basert på filmen.

• (no) Digital versjon på Nettbiblioteket (1908-utgaven)
• (no) Digital versjon på Nettbiblioteket (1990-utgaven)