Gult er en farge som inngår i fargespekteret. Den gule delen av spekteret regnes omtrent fra 565 til 590 nanometer. Lyset fra Solen har en dominans av gult i forhold til andre bølgelengder. Gult er en av de tre grunnfargene i subtraktive fargesystemer. I estetikken regnes gult til de varme fargene.

Gulfarge kan betegne løgn i mytologiens verden. I Sørøst-Asia er gult en høyt aktet farge, og brukes i religiøs sammenheng innen både hinduismen og buddhismen, blant annet i munkedrakter. I Indonesia heter gult kuning eller golkar, og dette er også navnet på det tidligere regjeringspartiet til Suharto som bruker gule farger.

Gulfargen er mye brukt i flagg og andre kjennetegn fra hele verden og gjennom historien. En lang rekke land har idag lysere eller mørkere gult som en mer eller mindre dominerende farge i sine nasjonalflagg, for eksempel i Belgias, Jamaicas, Spanias og Ukrainas flagg. Gul er også en av fargene i Etiopias flagg, og derfra stammer én av to fargekombinasjoner som regnes som de panafrikanske fargene, som igjen brukes i en rekke andre flagg.

I våpenskjold skal gul farge normalt være å forstå som en gjengivelse av det heraldiske metallet (tinkturen) gull. Ofte gjengis gull og sølv som gult og hvitt i våpen, fordi gult og hvitt er mindre kostbart og komplisert å gjengi. F.eks. løven i Norges riksvåpen gjengis ofte som gul selv om det i heraldiske beskrivelser (blasoneringer) står at den er av gull. Fordi alle våpen skal ha enten gull eller sølv, behøver ikke gulfargen nødvendigvis å ha en bestemt symbolikk. I moderne, norske kommunevåpen kan gull ha symbolsk betydning, bl.a. kan gull stå for en gul kornåker, slik som i Ulsteins våpen fra 1986.

Ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl.res., blir det samtidig fastsatt kommuneflagg. Bakgrunn eller figurer som er betegnet som gull i kommunevåpenet, blir da betegnet som gul i flagget.

• Rusnavn-Tveit, Tom André (2023). Gult i kunsten (1 utg.). Askvoll: Johenen Pagera Forlag. ISBN 978-82-94032-06-8.