Grossisthandel er handel som ivaretar funksjoner som er nødvendige for vareflyten mellom produsenter og importører på den ene siden og detaljister og andre aktører på bedrifts- eller institusjonsmarkedet på den andre.^[1] Uttrykket grossist henger sammen med det gamle tallbegrepet gross, som beskriver tolv dusin, det vil si 144 enheter.

Grossisten tok inn varer i større partier og fordelte til detaljistene som i sin tur solgte til kunder som bare skulle ha få enheter av gangen.

Grossisten er et mellomledd som kan dekke administrative, økonomiske og tekniske logistikkfunksjoner:

• Innkjøpsfunksjon
• Sortimentsfunksjon
• Lagerfunksjon
• Salgsfunksjon
• Transportfunksjon
• Kredittfunksjon
• Servicefunksjon – informasjons- og dokumentflyt

En som driver grossisthandel blir også betegnet som «grosserer», særlig i eldre språkbruk; forskjellen på ordene er at «grosserer» betegner en person og historisk ofte ble brukt som tittel, mens «grossist» betegner selve virksomheten. Slik næringsvirksomhet kan drives som enkeltmannsforetak eller i aksjeselskap som er det mest vanlige.

Ifølge De forente nasjoners statistikkavdeling er grossist (engros)-virksomhet videresalg (salg uten bearbeiding) av nye eller brukte varer til detaljister og industrielle, kommersielle, institusjonelle eller profesjonelle brukere, eller til andre grossister. Det kan også innebære å opptre som en agent eller megler for kjøp eller salg av varer for slike personer eller selskaper. Grossister er ofte involvert i innhenting, sortering og gradering av varer i store partier, som deretter brytes opp, ompakkes og redistribueres i mindre partier.^[2]

Referanser