Groruddalen
Groruddalen er fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler. Dalstrøket avgrenses av Østmarka i øst, Gjelleråsmarka i nord, Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør.[1] Det betyr at Groruddalen inkluderer bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.
Dagens Groruddal ligger i det tidligere Østre Aker sogn i Aker kommune og het tidligere Akersdalen. Inntil 1960 var Groruddalen betegnelsen på elvedalen fra Alnsjøen langs Alnaelva frem til Bryn.[2] Navnet har også vært brukt om bakken fra Grorud stasjon opp til Grorud gård, og om bakken mellom Fossumbekken og Grorud stasjon.[3] I 1960 foreslo redaktøren av Akers Avis/Groruddalen å bruke navnet Groruddalen om dalføret fra ringveien til bygrensen, og dette slo an og har satt seg.
Navnet har sammenheng med at Grorud lenge var det viktigste sentrum for befolkningen i deler av dalen. Grorud er et gammelt industritettsted, og der har det vært drevet både sagbruk, bergverk og tekstilproduksjon. Grorud fikk jernbanestasjon i 1854, skole i 1900 og kirke i 1902. Grorud var altså et sentrum for dalen på flere måter.
Bydeler
[rediger | rediger kilde]
Fire av Oslos bydeler regnes til Groruddalen; Bjerke ligger i vest, Alna i sør, Grorud i nord og Stovner i øst.
Kommunikasjon
[rediger | rediger kilde]Vei- og baneforbindelser går hovedsakelig langs med dalen. T-banelinje 2, Furusetbanen og 
går langs dalen i sør. I dalbunnen går Hovedbanen og 
Østre Aker vei. Nordsiden er betjent av T-banelinje 5, Grorudbanen og 
Trondheimsveien. Det er også vei- og bussforbindelser og som går på tvers av Groruddalen.
Befolkning og bebyggelse
[rediger | rediger kilde]
Groruddalen rommer flere drabantbyområder med høye og lave blokker, i tillegg til områder med småhus, rekkehus og villabebyggelse. Dalbunnen, og spesielt området rundt Alnabru er preget av industri og Jernbanens lagerområde.
Området har en befolkning på rundt 140 000 [4], altså mer enn hver femte Oslo-innbygger. Hovedtyngden av befolkningen bor i dalsidene mot nord og sør, mens befolkningstettheten i midten er noe lavere. En storstilt boligbygging på 1960- og 1970-tallet hevet folketallet og skapte om landbruks- og småindustrimorådene om til drabantbyer [5]. På alle kanter er Groruddalen omkranset av Oslomarka: Lillomarka og Østmarka. De fleste beboere har mindre enn 15 minutters gangavstand til skog – skiløyper, badevann og andre rekreasjonsmuligheter.
Sammen med Søndre Nordstrand, har Groruddalen høy andel innbyggere født i utlandet eller med foreldre født i utlandet [6]. I enkelte strøk eller delbydeler ligger andelen innvandrere på mer enn 50 prosent[7].
I 2007 begynte Staten og Oslo kommune en felles satsing over ti år for å bedre miljøforhold samt levekår i Groruddalen. Dette tiltaket, kalt Groruddalssatsningen, ble videreført og skal vare fram til 2026 [8].
Historie
[rediger | rediger kilde]Eldre tider
[rediger | rediger kilde]Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis fra jernalderen[9]: det finnes blant annet helleristninger på Furuset, tre skålgroper i Kristofer Robins vei 23, gravrøyser under Røverkollen på Romsås og på Stovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. Området har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilegrimsreise til Nidaros. Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra middelalderen, 7 fra vikingtiden og 2 eldre.[10] Svartedauden fór ille med Groruddalen: bare Bredtvet sto noenlunde vitalt igjen[trenger referanse].
Fra 1600-tallet av oppsto etter hvert en variert industri i Groruddalen. Den første var sagdrift langs Alna, fra 1700 bergverksdrift ved Alnsjøen. Steindrift, særlig av groruditt ble viktig særlig fra 1840-årene av. Både groruditten og teglverkene i Groruddalen har bidratt til byggingen av Oslo - og til byer på kontinentet.
De første tettstedene
[rediger | rediger kilde]
Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på Bryn og Grorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. Furusetbanen kom i 1970.
Flaen, Kalbakken, Grorud og Veitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble Ammerud, Rødtvet, Tveita og Haugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet Stovner, Furuset, Romsås og Ellingsrud.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Det ble blant annet i forbindelse med Groruddalssatsingen arbeidet med å dokumentere, sette i stand og informere om Groruddalens mange kulturminner. Til godt ut i etterkrigstida var store deler av Groruddalen landbruksområder, og mange av de gamle gårdsbygningene er intakte. I tillegg er det mye industrielle kulturminner, og enkelte oldtidsfunn.
På Grorud ble det i 2012 åpnet et museum for formidling av steinhoggernes liv. Det ligger i de gamle arbeiderboligene i Grorudveien.[11]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Oslo nord og nordvest sett fra Kolsås, med litt av Groruddalen i bakgrunnen -
Alnabru er et av de mer industrielle områdene i Groruddalen -
Ammerud sett fra øst -
-
-
-
Grorudparken like etter åpning i 2013. -
Scenen under GranittRock i 2010. -
Greibanen på Rødtvet, 2013. -
Kuben yrkesarena er plassert på Økern i Groruddalen. -
Furuset 1890 -
Furuset 2008 -
Alnaelva. Bildet er tatt på Alnabru. Foto: Torstein Frogner
.jpg)
.jpg)
Kjente groruddøler
[rediger | rediger kilde]- Mohammed Abdellaoue, fotballspiller
- Mustafa Abdellaoue, fotballspiller
- Tshawe Baqwa, musiker
- Tommy Berntsen, fotballspiller
- Tommy Lund, ishockeyspiller
- Jan Bøhler, politiker
- Odd Børretzen, forfatter og sanger
- Torgeir Bryn, basketballspiller
- Gene Dalby, lyriker
- Tom Egeland, forfatter
- Torgrim Eggen, forfatter
- Dagfinn Enerly, fotballspiller
- Pål Enger, billedkunstner og tyv
- Jostein Gaarder, forfatter
- Christer George, fotballspiller
- Kamzy Gunaratnam, politiker
- Erik Fosnes Hansen, forfatter
- Guri B. Hagen, forfatter
- Inger Hagerup, forfatter
- Iram Haq, skuespiller, filmskaper
- Anders Hoff, revyartist
- Daniel Fredheim Holm, fotballspiller
- Thomas Holm, fotballspiller
- Kim Holmen, fotballspiller
- Roy Jacobsen, forfatter
- Finn Kalvik, musiker
- Joshua King, fotballspiller
- Mike Kjølø, fotballspiller
- Trygve Lie, politiker
- Hilde Lyrån, skuespiller
- Kim Andre Madsen, fotballspiller
- Anne Marie Meyer, forfatter
- Stig Millehaugen, drapsmann
- Bjarte Myrhol, håndballspiller
- Tommy Nilsen, musiker
- Aham Okeke, sprinter
- Ezinne Okparaebo, sprinter
- Øystein Pettersen, langrennsløper
- Per Petterson, forfatter
- Ingvild H. Rishøi, forfatter
- Petter Salsten, ishockeyspiller
- Harmeet Singh, fotballspiller
- Bjørn «Botta» Skaare
- Jan Derek Sørensen, fotballspiller
- Mats Zuccarello, ishockeyspiller
- Martin «Don Martin» Raknerud
- Mala Wang-Naveen, forfatter og journalist
- Zeshan Shakar, forfatter
- Sofian Benzaim, sanger
- Maria Navarro Skaranger, forfatter
- Marius Müller, artist
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Groruddalen» i Store norske leksikon
- ^ Heide, Eivind (1980). Groruddalen. Oslo: Tiden. s. 11.
- ^ Heide, Eivind (1980). Groruddalen. Tiden. s. 199.
- ^ Groruddalen i SNL[død lenke]
- ^ "Oslo får drabantbyer" på Norgeshistorie[død lenke]
- ^ Innvandreres demografi og levekår, SSB[død lenke]
- ^ Innvandreres demografi og levekår, SSB[død lenke]
- ^ Om Groruddalssatsningen, Oslo kommune
- ^ Thuesen 1980:25
- ^ Thuesen 1980:27
- ^ «Åpning av museet, fra Ditt Oslo, desember 2012». Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 23. januar 2014.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Artikkel om Groruddalen på Lokalhistoriewiki
- Heide, Eivind 1980: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
- Holden, Finn 2003: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie, Andersen & Butenschøn AS
- Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
- Thuesen, Nils Petter 1980: «Den eldste gardshistorien», i Heide, Eivind: Groruddalen, Tiden norsk forlag, Oslo
- Oslo byleksikon 1987
- Oslo byleksikon 2000
Se også
[rediger | rediger kilde]- Akers Avis Groruddalen
- Lokalavisen Groruddalen
- Groruddalen skole
- Groruddalen Ballklubb
- Groruddalen Historielag
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Oppdag Groruddalen - et nettsted for Groruddalens kulturminner Arkivert 28. juli 2012 hos Wayback Machine.
- Offisiell side for Groruddalssatsingen
- "Sosiale utfordringer", lederartikkel i Akers avis Groruddalen 2006
- Groruddalen Historielag
- Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør.Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Notatserien 3/2008. 201 sider. Gir detaljert befolknings- og levekårsstatstikk for bydeler og delområder (drabantbyer og strøk) (lest 31. mars 2009)
- Oslopuls.Aftenposten – Oslo skal vokse i Groruddalen – «Innen 2030 kan Oslo få 200.000 nye innbyggere. Mer enn 70.000 av dem skal bosette seg i Groruddalen» (05.04.11)
- Groruddalen Rotary Klubb
- Ja, vi elsker Groruddalen Arkivert 20. november 2012 hos Wayback Machine.
- Historiske turtips i Groruddalen
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
