Grisungbekken
| Grisungbekken | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Dovre | ||
| Lengde | 15,2 km | ||
| Nedbørfelt | 44,5 km² | ||
| Start | Lite myrområde i Grisungdalen nær Grisungvatni | ||
| – Høyde | 1 235 moh. | ||
| – Koord. | 62°12′39″N 09°17′43″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Bekkjeslågån | ||
| – Høyde | 1 410 moh. | ||
| – Koord. | 62°13′07″N 09°17′50″Ø | ||
| Munning | Svone like sør for Hjerkinnshø | ||
| – Koord. | 62°14′44″N 09°32′04″Ø | ||
Grisungbekken er en elv i Dovre kommune i Innlandet fylke og danner sammen med Svone begynnelsen på Drivavassdraget i kommunene Oppdal og Sunndal.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Geografi
[rediger | rediger kilde]Elven er 15,2 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 44,5 km² med fjerneste kilde i dalsøkket opp mot Einøvlingseggen (1 676 moh.); Bekkjeslågån på grensen mellom Lesja og Dovre. Hele Grisungelven har sitt løp gjennom den slake og vide Grisungdalen med et fall på 1,55 %, fra 1 235 moh. til 1 000 moh. Dalen starter sørfra i Lesja kommune der hvor Grisungvatni ligger, går nordover og bytter navn til Drivdalen der elven Svone, ved samløpet med Kaldvella, får navnet Driva. Grisungvatni er ikke kilde til Grisungelva men drenerer sørover via en bekk med samme navn ut i Grøna og i Gudbrandsdalslågen etter samløp med Jora[1]
Landskap
[rediger | rediger kilde]Grisungbekken ligger i nedbørsfeltet Øvre Driva (424 km²) som omfatter fjellområdene sør for Åmotsdalen, selve Drivdalen fra nordgrensa for Drivdalen landskapsvernområde og sørover til grensen for dette feltet. Grisungbekken løper sammen med Svone ca. 3 km nord for Hjerkinn stasjon og 2,7 km sør for grensen mellom Oppdal og Dovre. Landskapet domineres av runde tertiære former rundt vidstrakte dalformer (Grisungdalen og Stroplsjødalen). Det yngre kvartære landskapet er formet av isbreer og smeltevannselver og markerer seg i Svånåtindans og Snøhettas botner. Dalene i området er av forskjellig opprinnelse og form. Grisungdalen, Svånådalen og Stroplsjødalen representerer en tidlig utviklingsperiode og skiller seg tydelig fra den tidsepoken som skapte den trange Drivdalen med bratte lier, der fosser fra sidedaler i høyereliggende områder i fjellet har sine nedløp.[2]
Vern
[rediger | rediger kilde]Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ UiT, Det Kgl. Videnselskabers Selskab, Muséet: Simen Bretten, Flora og vegetasjon i Drivas nedbørsfelt s. 20 (lest 18. sept. 2014)
- ^ «109/2 Driva (øvre deler)». Arkivert fra originalen 12. september 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 23. september 2014.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
