Grimoire er en bok som beskriver magisk tro og praktisering av magi, skrevet fra slutten av middelalderen og 1700-tallet. Slike bøker inneholdt lister over engler og demoner, henvisning på hvordan man skulle kunne kaste trylleformular og forbannelser, blande medisiner, kalle på vesener fra en annen verden, og lage talismaner.

Ordet grimoire er fra gammelfransk «gramaire» og det er fra den samme språkroten som både grammatikk og glamour. Det er delvis ettersom latinsk grammatikk på senmiddelalderen var grunnleggende for utdannelse i skolen og på universitetene, begge håndtert og kontrollert av kirken, og for en analfabet, noe som var flertallet av befolkningen, var alle ikke-kirkelige bøker antatt å være enten suspekte eller magiske eller begge deler. En grammatikk er for både den skriftlærde og analfabeten en beskrivelse av et sett av symboler og hvordan man skal kunne kombinere dem for å skape riktige setninger. Tilsvarende er en skyggebok eller grimoire en beskrivelse av et sett av magiske symboler og hvordan å kombinere dem riktig.

På slutten av 1800-tallet ble flere av disse tekstene, inkludert Abra-Melin-teksten og Salomos nøkler, gjenkrevet av magiske organisasjoner med fantasifulle navn som Hermetic Order of the Golden Dawn og Ordo Templi Orientis. Mystikeren og fantasten Aleister Crowley, en engelsk skikkelse som bevegede seg i begge organisasjoner, framhevet slike tekster og skrev selv tilsvarende, noe som har vært inspirasjoner for moderne bevegelser som Wicca og Satanisme og tilsvarende.

• Svarteboka

• [1] Tekst fra de viktigste grimoirer her.