Artikkelen inngår i serien om Hellas’ historie
Epoker
Egeisk kultur 3000 f.Kr. - 1200 f.Kr. Mørke århundre ca. 1200 f.Kr.–800 f.Kr. Antikkens Hellas Arkaisk tid ca. 800 f.Kr. – 500 f.Kr. Klassisk tid 500 f.Kr. - 323 f.Kr. Hellenistisk tid 323 f.Kr. – 31 f.Kr. Hellas under Roma 146 f.Kr. – 330 e.Kr. Det bysantinske rike 330 – 1453. Det osmanske Hellas 1300-tallet – 1821 Selvstendighetskrigen 1821 – 1829 Kongedømmet 1832 – 1924, 1935 – 1974 Borgerkrigen 1946 – 1949 Militærjuntaen 1967 – 1974 Den tredje republikk 1974 –

Borgerkrigen i Hellas fra 1946 til 1949 ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren med støtte av Storbritannia og USA, og Hellas' Kommunistiske Parti.

I mars 1946 ble det holdt valg i Hellas. Venstresiden boikottet valget, men fikk likevel en tredel av stemmene. I september ble det avholdt folkeavstemning om gjeninnføring av monarkiet, og som ble manipulert. Georg II vendte tilbake til Hellas, som var sterkt polarisert. Borgerkrigen ble innledet ved at en venstreorientert partisangruppe angrep en politistasjon nord i landet. I krigen sto royalister mot kommunister. Kommunistene fikk sine våpen av Titos Jugoslavia.^[1]

USA overtok i 1948 fra Storbritannia rollen som regjeringens allierte. I mellomtiden var det kommet til konflikt mellom Tito og Sovjetunionens Stalin. De greske partisanene klarte ikke å bestemme seg for hvilken part de skulle velge, og i 1949 stengte Tito grensene til Jugoslavia. I august 1949 led kommunistene et endelig nederlag. 100 000 av dem flyktet til Albania og andre kommunistiske land. ^[1]

Borgerktigen i Hellas vakte liten internasjonal oppmerksomhet. Marshall-planen fikk liten virkning i landet, da det meste av landet gikk med til krigen og flyktningene. Under borgerkrigen var det bygget opp et stort statsapparat, med hovedmålsetning å stenge for all demokratisk utvikling. Tusenvis av mennesker ble arrestert og deportert til leire på de greske øyene. Tiden var preget av sensur, dødsstraffer, militærdomstoler mot venstreorienterte, sjikane og terror.^[1]

Det er det første eksemplet på kommunisters militære handlinger i etterkrigstiden.^{[trenger referanse]} Seieren for «anti-kommunistene» åpnet for Hellas' medlemskap i NATO.