Granulocytter er en morfologisk gruppe av leukocytter (hvite blodceller). De omfatter nøytrofile, basofile og eosinofile granulocytter. Til sammen utgjør granulocyttene ca. 60-70% av de hvite blodcellene hos en frisk voksen person.

Granulocytter inneholder store vesikler kalt granula, derav navnet, som er fylt med forskjellige proteolytiske enzymer og en rekke forbindelser med bakteriedrepende effekt. Slike granula gir karakteristiske fargereaksjoner med bestemte kjemiske forbindelser, og granulocyttene kan på denne bakgrunn deles inn i tre hovedtyper: de nøytrofile, de eosinofile og de basofile granulocyttene.

Nøytrofile og eosinofile granulocytter finnes først og fremst i blodbanen, men dersom en infeksjon oppstår, kan de raskt bevege seg dit ved at de tiltrekkes av lavmolekylære forbindelser som dannes på betennelsesstedet.

De nøytrofile granulocyttene utgjør vanligvis 50-70% (ca. 1500-5000 celler/mikroliter blod) av de sirkulerende hvite blodlegemene, og dominerer tallmessig i forhold til de eosinofile (1-3%) og basofile granulocyttene (0,5-1%).

Gjennom sin produksjon av hydrolytiske enzymer, hydrogenperoksid og reaktive oksygenforbindelser er de nøytrofile granulocyttene svært viktige i vårt forsvar mot infeksjoner. De ankommer gjerne først til et infeksjons- eller betennelsessted, og økt antall nøytrofile granulocytter i sirkulasjonen blir brukt som en indikasjon på at det er oppstått en betennelse eller en infeksjon i kroppen. Andre grunner til forhøyede nivåer kan være autoimmune sykdommer eller kreft. Ved leukemi og lymfom ser man gjerne et forhøyet antall unormale granulocytter (blaster) i blodet og i beinmargen.

De eosinofile granulocyttene synes først og fremst å være av betydning ved bekjempelse av forskjellige parasittsykdommer, men de er også gjerne forhøyet i allergiske reaksjoner og astma.

Granulocyttene er kortlivede celler og er ofte i virksomhet i bare noen timer til noen døgns tid. Døde granulocytter vil derfor raskt hope seg opp i et infisert sår, og de utgjør mesteparten av materien i det vi gjerne kaller puss.

• Tor Lea: Immunologi og immunologiske teknikker, Fagbokforlaget 3. utgave 2006
• Dr. Kåre Haugen: Forelesningsnotater i faget immunolog, høsten 2006