I en skrekkfilm, eller grøsserfilm, forsøker filmskaperen å få seeren til å føle frykt, redsel, angst eller avsky. Historien dreier seg ofte om en ond makt, hendelse eller persons inntreden i verden, noen ganger en overnaturlig sådan. Myrding og drap er også vanlige elementer i skrekkfilmer. Som oftest er det en eller flere skikkelser som prøver å drepe andre, i skrekkfilmer.

Noen av de vanligste ingrediensene er vampyrer, zombier (og andre former for gjenoppståtte døde), varulver, eldgamle forbannelser, spøkelser, demoner eller demonbesettelse, satanisme, kannibaler og/eller utenomjordiske vesener. Seriemorderfilmer blir av og til også plassert i skrekkfilmsjangeren.

Spesielle historier og karakterer, ofte hentet fra klassisk litteratur, har også vært populære blant skrekkfilmskapere. Dracula, Frankenstein, Mumien og Dr. Jekyll og Mr. Hyde er eksempler på dette.

Nevneverdige filmer som har flyttet grenser i sjangeren, er Don Siegels Invasion of the Body Snatchers (1956), Roman Polanskis Rosemary's Baby (1968) og Tobe Hoopers Motorsagmassakren (1974). Stanley Kubricks Ondskapens hotell (The Shining) må også nevnes som en av de store skrekkfilmklassikerne. Nyere filmer er The Conjuring, Anabelle og JigSaw.

Det er ikke laget så mange skrekkfilmer i Norge, men en kan nevne Villmark (2003), Rovdyr (2008), Fritt vilt (2006) og Død snø (2009). Filmklassikeren De dødes tjern kan også langt på vei defineres som en skrekkfilm.

• Grøsser