Goidelske språk (irsk: teangacha Gaelacha; skotsk-gælisk: cànanan Goidhealach; manx: çhengaghyn Gaelgagh) utgjør den ene av de to gruppene av øykeltiske språk, den andre er brittonsk.^[1] Forskjellene mellom goidelske og brittonske språk ses lettest i ordene for «sønn» og «fem» (5). På det goidelske språket skotsk-gælisk heter «sønn» mac, og «fem» heter coíg. På det brittonske språket bretonsk heter «sønn» map, mens «fem» heter pemp.

Goidelske språk har historisk sett utgjort et dialektkontinuum som strekker seg fra Irland via Man i Irskesjøen og til Skottland. Det er tre moderne goidelske språk: irsk (Gaeilge), skotsk-gælisk (Gàidhlig) og manx (Gaelg). Sistnevnte døde ut på 1900-tallet, men har siden blitt gjeninnført og videreført til en viss grad, blant annet med mansktalende barnehager.^[2]

Goidelsk var en gang begrenset til Irland, og muligens til vestkysten av Skottland. Middelalderens gæliske litteratur forteller oss at kongeriket Dál Riata ble opprettet i det vestlige Skottland i løpet av 500-tallet e.Kr. Den tradisjonelle oppfatningen er at Dál Riata ble grunnlagt av innvandrere fra Irland, men det er ikke lenger gjennomgående akseptert. Arkeologen Ewan Campbell hevder at det er ingen arkeologiske bevis for en innvandring eller invasjon, og mener at sterke forbindelser via sjøveien har bidratt til en før-eksisterende gælisk kultur på begge sider av North Channel (skotsk-gælisk og irsk Sruth na Maoile) mellom Irland og Skottland.^[3] Det antyder at språk og kultur kan ha innflytelse uten at det har skjedd større forflytning av folk. Vanskeligheten med arkeologisk utgravning av bosted er at det forteller lite eller ingenting om hvilket språk de snakket ved bostedet.

• Irsk
• Skotsk-gælisk
• Manx (var utdødd, men gjeninnført i moderne tid)
• Shelta (blandingsspråk)

• [«The Goidelic languages»], Gaelic in modern Scotland, OpenLearnWorks