Glasgows undergrunnsbane
| Glasgows undergrunnsbane | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Basisdata | |||
| Transporttype | Tunnelbane | ||
| Sted |  Glasgow | ||
| Åpnet | 14. desember 1896 | ||
| Drift | |||
| Eier | Strathclyde Partnership for Transport | ||
| Operatør | Strathclyde Partnership for Transport | ||
| Sporlengde | 10,4 km | ||
| Sporvidde | 121,9 cm | ||
| Antall linjer | 1 | ||
| Antall stasjoner | 15 | ||
| Antall passasjerer | 39 698 (2007/2008)[1] | ||
Glasgows undergrunnsbane (Glasgow Subway) er en tunnelbane i Glasgow i Skottland som ble åpnet 14. desember 1896. Samme dag som banen åpnet førte en ulykke til at den ble stengt; trafikken startet igjen 21. januar 1897. Banen er den tredje eldste tunnelbanen i verden etter Londons undergrunnsbane og Metro Budapest. I dag har banen daglig 36 000 passasjerer. Fra 1936 til 2003 het banen Glasgow Underground.
Vognene ble opprinnelig trukket av en kabel fra en kullfyrt dampmaskin, men banen ble elektrifisert i 1935. Banen består av en 10,5 kilometer lang linje som går i ring med to spor, ett for hver retning. Banen dekker sentrum, vestlige og sydlige deler av byen og det er til sammen femten stasjoner. Den krysser under Clyde på to steder.
Banen gjennomgikk en omfattende rehabilitering mellom 1977 og 1980. Samtidig ble de originale vognene i tre byttet ut med mer moderne oransje vogner, som har gitt banen kallenavnet «The Clockwork Orange» etter filmen A Clockwork Orange. Selv om banen har eksistert i over hundre år har den aldri blitt utvidet, det har imidlertid blitt offentliggjort planer om en utvidelse mot øst fordi dette er den delen av byen som har dårligst kollektivtilbud.
Stasjoner
[rediger | rediger kilde]Det er 15 stasjoner på Glasgows undergrunnsbane. Tre av stasjonene har pendlerparkering (det var tidligere fire, men parkeringsplassen ved West Street ble stengt permanent 16. februar 2008), og tre stasjoner har forbindelse til jernbanen.
Følgende liste lister opp stasjonene med klokka, fra den nordligste stasjonen.
 |
Stasjon med klokka fra nordligste stasjon |
Antall reisende april 2004–mars 2005[2] |
Merknader |
|---|---|---|---|
| Hillhead | 1 860 000 | ||
| Kelvinbridge | 910 000 | Pendlerparkering | |
| St George’s Cross | 580 000 | ||
| Cowcaddens | 500 000 | ||
| Buchanan Street | 2 540 000 | I nærheten av Queen Street stasjon | |
| St Enoch | 1 910 000 | I nærheten av Glasgow sentralstasjon | |
| Bridge Street | 470 000 | Pendlerparkering | |
| West Street | 150 000 | ||
| Shields Road | 460 000 | Pendlerparkering | |
| Kinning Park | 240 000 | ||
| Cessnock | 520 000 | ||
| Ibrox | 540 000 | ||
| Govan | 990 000 | ||
| Partick | 1 010 000 | Er også jernbanestasjon | |
| Kelvinhall | 620 000 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Strathclyde Partnership for Transport; Operating Plan 2008-2009; May 2008» (PDF). Besøkt 23. august 2008.[død lenke]
- ^ «Statistics & trends 2005» (PDF) (engelsk). Strathclde Partnership for Transport. juli 2005. s. 44. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2007. Besøkt 10. august 2008.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Glasgow Subway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Glasgow Subway – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
