Gjermund Grivi
| Gjermund Grivi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. apr. 1867[1][2] | ||
| Død | 10. mars 1954 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sorenskriver, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gjermund Nilsson Grivi (født 5. april 1867 på Hvåla i Lunde,[3] død 10. mars 1954[4]) var en norsk sakfører, gårdbruker, sorenskriver og stortingsmann fra Telemark. Han var sentral da venstrelag ble stiftet i Bø i Telemark i 1893, og representerte partiet på Stortinget i til sammen 18 år.
Grivi var sønn til lensmannen i Bø i Telemark. Han ble student i 1886 og cand. jur. fem år senere. Fra 1891 var han overrettssakfører, og fra 1894 drev han i tillegg farsgården Grivi. Han var også poståpner fram til 1913. I perioden 1915–36 var han sorenskriver for Nedre Telemark, bosatt på Gvarv.[3]
Han var medlem av herredsstyret i Bø i en rekke år, ordfører 1899–1915. I mange år satt han i amtsstyret og amtsvegstyret og i flere jernbanerelaterte utvalg.[3]
I 1913 ble han medlem av vassdragskommisjonen, en posisjon han hadde til 1920.[3] Grivi var en ledende talsmann mot at utenlandsk kapital skulle få makt, under striden om konsesjonslovene.
I perioden 1903–06 var Grivi 2. representant fra Bratsberg amt på Stortinget. Fra 1906 til 1912 representerte han enmannskretsen Østre Telemark. Alle disse ni årene hadde han plass i konstitusjonskomiteen, fra 1908 var han sekretær i komiteen. Stortingsperioden 1910–12 var han også sekretær i en særkomite om vassdrags- og reguleringsloven og medlem av fullmaktskomiteen.[3]
Han var deretter stortingsrepresentant i tre atskilte perioder. I 1916–18 var igjen innvalgt for Østre Telemark og var formann i landbrukskomiteen og fra 1917 også medlem i utenrikskomiteen. Han var odelstingspresident 1916–17. I 1922–24 og 1928–30 var han innvalgt for Telemark. Han var formann i skog- og vassdragskomiteen 1922–24 og medlem av utenrikskomiteen 1923–24. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av skog- og vassdragskomiteen.[3]
Han var også formann i mottakelseskomiteen da kong Haakon skulle presenteres for Stortinget i 1905.
Han var også en sterk pådriver for å få jernbanen om Bø og ikke direkte fra Gvarv til Lunde (denne strekninga ble populært kalt Grivisvingen).[5]
Grivi var leder av Stortinget sin avholdsgruppe 1910–12[3], og hele tiden en aktiv målmann.[6]
Han var innehaver av 7. juni-medaljen og Haakon VII's jubileumsmedalje.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 267[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 303[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 267.
- ^ Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, bind III, del 2, utgitt av Den norske sakførerforening 1984, side 194.
- ^ Ivar Mæland: Bø tè tusen – gata i hondre, Varsko forlag 1999, side 40.
- ^ Kjell Haugland: Striden kring sidemålsstilen, Universitetsforlaget. 1971, side 115.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Kristiania, 1914
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
