Giuseppe Pizzardo
| Giuseppe Pizzardo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juli 1877[1][2][3] Savona | ||
| Død | 1. aug. 1970[1][2][3] (93 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, diplomat, katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1930–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1970) Kongedømmet Italia (1877–1946) | ||
| Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[4] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958) Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1944)[5] Storkorset av Alfons X den klokes orden (1949)[6] | ||
Giuseppe Pizzardo (født 13. juli 1877 i Savona i Italia, død 1. august 1970 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Giuseppe Pizzardo studerte i Roma ved Gregoriana, Ateneo S. Apollinare og Pontificia Accademia Ecclesiastica. Det sistnevnte er Pavestolens diplomatskole, og Pizzardo skulle arbeide i mange år i det pavelige diplomati.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet 19. september 1903. Fra 1908 til 1909 arbeidet han i sjelesorgen i Roma og ved Statssekretariatet i Vatikanet.
Den 7. juni 1909 ble han utnevnt til sekretær ved Bayerns nuntiatur.
I kongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender ble han forfremmet først til undersekretær (1920), substitutt (1921) og sekretær (1929).
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XI utnevnte i 1930 Giuseppe Pizzardo til titulærerkebiskop av Nicaea. Bispevielsen ble foretatt av kardinal Eugenio Pacelli (den senere pave Pius XII), assistert av erkebiskopene Giuseppe Palica og Francesco Marchetti Selvaggiani.
I Vatikanet var han blant annet formann for Den pavelige kommisjon for Russland i perioden 1934–1939.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1937, med Santa Maria in Via Lata som titulus.
Den 16. februar 1951 utnevnte pave Pius XII ham til sekretær for Det hellige officium (en stilling som tilsvarte stillingen som prefekt for det som senere ble kalt Troskongregasjonen). Pizzardo hadde i mange år arbeidet under Pius XII i Statssekretariatet. Han ble værende i denne stillingen til 12. oktober 1959.
Giuseppe Pizzardo ble ansett som en svært konservativ geistlig. Han var motstander av den franske arbeiderprestbevegelsen,[7][8] og av katolsk deltagelse den protestantiske kaldkrigsgruppen Moral Re-Armament (som på norsk bar navnet Moralsk opprustning, en etterfølger av Oxfordbevegelsen).[9]
Pizzardo deltok i Annet Vatikankonsil 1962–1965.
Han var prefekt for Kongregasjonen for seminarer og universiteter i perioden 1939–1968 (denne kongregasjonen skiftet i 1967 navn til Kongregasjonen for katolsk utdannelse).
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Giuseppe Pizzardo (1877-1970) *1930[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Giuseppe Kardinal Pizzardo, Munzinger IBA 00000005909, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12451741x[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62z35c7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1944-8944[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1949-5298[Hentet fra Wikidata]
- ^ TIME Magazine. No More Pretres-Ouvriers? Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september 1953
- ^ TIME Magazine. End of the Worker-Priests Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september 1959
- ^ TIME Magazine. Catholics v. M.R.A. Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 26. september 1955
- ^ catholic-hierarchy.org pizzardo, lest 27. desember 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
