Riff er en instrumental melodifrase som gjerne gjentas flere ganger i en sang. Uttrykket oppsto blant jazzmusikere på 1920-tallet.

Riff kan enten bestå av en akkordprogresjon, en melodisk ostinatofigur, et rytmisk mønster eller en melodifrase. Enkelte gode riff blir standardisert til allemannseie og brukes ofte med mindre variasjoner i en rekke komposisjoner.

Vi finner riff brukt i jazz, rock, latinomusikk, funk, m.m. Selv i klassisk musikk kan en snakke om riff, for eksempel i Maurice Ravels Boléro.

David Brackett definerte i 1999 riff som en kort melodisk frase, mens Richard Middleton samme år beskrev riff som en kort rytmisk, melodisk eller harmonisk figur gjentatt for å gi en strukturell ramme. Ricky Rooksby slår derimot i 2002 fast at et riff er en kort, gjentatt, lett gjenkjennelig musikalsk frase, ofte spilt dypt på gitar, for å gi rocken energi og spenning.

De mest vanlige er i moderne musikk riff spilt på sologitar, som i «You Really Got Me» med The Kinks, «Satisfaction» og «Jumpin' Jack Flash» med The Rolling Stones, og «Smoke on the Water» med Deep Purple.

Enkelte ganger er det bassgitaren som står for riffet, og eventuelt dobles stemmen av sologitaren, som i «Riot in Cell Block #9» med The Robins, «Jailhouse Rock» med Elvis Presley, «Day Tripper» med The Beatles og «Sunshine of Your Love» med The Cream.

Riff kan spilles på andre instrumenter også, for eksempel på saksofon, som i «Thriving on a Riff» med Charlie Parker eller på trompet som i «One Note Samba» med Dizzy Gillespie.