Gesamtkunstwerk («helhetskunstverk») er en tysk betegnelse som stammer fra filosofen Eusebius Trahndorffs verk Ästhetik oder Lehre von der Weltanschauung und Kunst (1827) og ofte blir knyttet til operakomponisten Richard Wagner.

Wagner brukte uttrykket om sitt ideal av en operafremførelse hvor ord, bilder, musikk og filosofi ble sammenføyet til én helhet.^[1][2][3] Wagner mente at i antikkens Hellas hadde disse vært forent, men hadde siden drevet fra hverandre. Han var kritisk til moderne opera som han mente la for stor vekt på musikken alene og ikke inneholdt de nødvendige dramatiske kvaliteter. Wagner la stor vekt på stemningsskapende elementer, som mørke teatre, lydeffekter og setearrangementer som fokuserte tilskuernes oppmerksomhet, for å la dem bli oppslukt av dramaet på scenen. Dette var revolusjonerende på denne tiden, men har senere blitt tatt for en selvfølge.

Betegnelsen Gesamtkunstwerk brukes også for å beskrive «helhetlige» kunstverk innenfor bildekunst – hvor moderne installasjoner og land art gjerne tilstreber en totalvirkning,^[4] og innen arkitektur og design. Jugendstilen i siste del av 1800-tallet var opptatt av en totalvirkning av byggverk, møbler, tekstiler og pyntegjenstander.^[5][6] Arkitekten Henrik Bull og kunstneren Gerhard Munthe arbeidet på hver sin måte med helhetskunstverk.^[7][8] Carl Larssons iscenesettelse av familiens hjem i Sundborn utenfor Falun hadde også preg av helhetlig utforming i tråd med ideene om Gesamtkunstwerk.^[9]