George Gabriel Stokes
Født		George Gabriel Stokes 13. aug. 1819[1][2][3][4] Sligo Skreen[5]
Død		1. feb. 1903[1][2][6][7] (83 år) Cambridge[5][8]
Beskjeftigelse		Matematiker, fysiker, politiker, teolog, universitetslærer, aristokrat
Embete		Medlem av Storbritannias 24. parlament (Storbritannias 24. parlament, Cambridge University, 1887–1892) President of the Royal Society (1885–1890)
Utdannet ved		Pembroke College University of Cambridge
Doktorgrads- veileder		William Hopkins
Ektefelle		Mary Susanna Stokes
Far		Gabriel Stokes[9]
Mor		Elizabeth Haughton[9]
Barn		Sir Arthur Romney Stokes, 2nd Baronet
Nasjonalitet		Irland Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia
Medlem av		9 oppføringer Royal Society Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Royal Society of Edinburgh (1865–)[10] National Academy of Sciences (1883–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1898–)[5]
Utmerkelser		6 oppføringer Fellow of the Royal Society (1851) Copleymedaljen (1893)[11] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Helmholtz-medaljen (1900) Rumfordmedaljen (1852)[12] Actonian Prize (1886)
Arbeidssted		University of Cambridge
Fagfelt		Matematikk,[13] mekanikk, fysikk,[13] politikk,[13] teologi[13]
Doktorgrads- studenter		John William Strutt (1868)[14] Horace Lamb (1872)[15]
Kjent for		Navier-Stokes-ligningene Stokes' lov Stokes' law of sound attenuation Stokes' teorem
George Gabriel Stokes på Commons

George Gabriel Stokes, 1. baronett, (født 13. august 1819, død 1. februar 1903) var en anglo-irsk fysiker og matematiker. Han ble født i County Sligo på Irland men tilbrakte hele sin karriere ved University of Cambridge, hvor han var professor i matematikk fra 1849 til sin død i 1903. Som fysiker bidro Stokes med banebrytende bidrag til væskemekanikk, inkludert Navier –Stokes ligningene og til fysisk optikk, med bemerkelsesverdige arbeider om polarisering og fluorescens. Som matematiker populariserte han Stokes' teorem i vektorkalkulus og bidro til teorien om asymptotiske utvidelser. Stokes, sammen med Felix Hoppe-Seyler, demonstrerte først oksygentransportfunksjonen til hemoglobin og viste fargeforandringer produsert ved lufting av hemoglobinløsninger.

Stokes ble gjort til baronett (arvelig ridder) av dronning Victoria i 1889. I 1893 mottok han Copleymedaljen fra Royal Society for sine undersøkelser og oppdagelser innen fysikk. Han representerte Cambridge University i parlamentet fra 1887 til 1892, sittende som konservativ. Stokes fungerte også som president for Royal Society fra 1885 til 1890 og var kort tid Master of Pembroke College i Cambridge.

Referanser