Riksabeddiet Stavelot-Malmedy var et geistlig territorium som eksisterte innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Territoriet ble etablert i 651 og ble styrt av Benediktinerordenens abbed i det keiserlige dobbeltklosteret i Stavelot og Malmedy. Med sine 600 km² var dette det nest minste territoriet innenfor det tysk-romerske rike, etter hertugdømmet Bouillon (140 km²). Sammen med Bouillon og fyrstbispedømmet Liège var det et av tre områder i regionen som aldri var en del av de sørlige Nederlendene. De tilhørte alle den nederrhinsk-westfaliske rikskrets, og ikke den den burgundiske rikskrets.

Territoriet ble oppløst i 1795 og innlemmet i det franske departementet Ourthe. Under Wienerkongressen i 1815 ble Stavelot tildelt Det forente kongeriket Nederlandene, mens Malmedy ble en del av Kreis Eupen og Kreis Malmedy i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen. Begge er idag en del av Belgia, noe de har vært siden henholdsvis den belgiske revolusjonen i 1830 og Versaillestraktaten i 1919.