Fredrik av Nederland
| Fredrik av Nederland | |||
|---|---|---|---|
,_by_Maurits_Verveer.jpg) | |||
| Født | 28. feb. 1797[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 8. sep. 1881[1][2][3][4] (84 år) Wassenaar[6] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Louise av Preussen (1825–1870) (bryllupssted: Berlin)[7] | ||
| Far | Vilhelm I av Nederland | ||
| Mor | Wilhelmine av Preussen | ||
| Søsken | Vilhelm II av Nederland Prinsesse Pauline av Orange-Nassau Prinsesse Marianne av Nederland | ||
| Barn | Louise av Norge og Sverige Marie av Nederland Willem av Oranje-Nassau[8] Frederik av Oranje-Nassau[8] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Nieuwe Kerk | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Serafimerordenen
Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1831) Ridder kommandør av den militære Wilhelmsordenen (1815) Storkors av Den nederlandske løves orden (1816)[9] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Fredrik av Nederland, Willem Frederik Karel (født 28. februar 1797 i Berlin i Preussen, død 8. september 1881 i Wassenaar), var nest eldste sønn av Vilhelm I av Nederland og yngre bror av Vilhelm II av Nederland.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fredrik vokste opp ved hoffet i Berlin hos sin onkel, Fredrik Vilhelm III av Preussen. Første gang han var i Nederlandene var i 1813, hvor han studerte ved universitetet i Leiden.
Militær karriere, prins
[rediger | rediger kilde]Han deltok i frigjøringskrigene fra 1813. Som 16-årig deltok han i slaget ved Leipzig det året. Han deltok senere også med den nederlandske hær i slaget ved Waterloo. Etter Napoleons nederlag der og den etterfølgende Wienerkongressen, ble hans far utropt som konge av det forente kongerike Nederlandene i 1815. Etter en særlig traktat skulle Fredrik ha arvet sin fars tyske eiendommer og landområder ved dennes død, men da han ikke lengre hadde rådighet over disse, ble han i stedet tildelt Storhertugdømmet Luxembourg, som dengang var en del av Nederlandene.
Imidlertid avtalte man i 1816 at Luxembourg skulle forbli under den nederlandske konge, og det ble utbetalt en enorm sum til Fredrik som erstatning for dette. En stor del av denne arv gikk senere videre til datteren Louise av Nederlandene, som gav den videre til sin datter, Louise av Sverige-Norge, som var gift med Frederik VIII av Danmark.
Fredrik av Nederland ble generalkommissar for krigsdepartementet, generaloberst og felrtmarskalk for landstyrkene. I 1829 ble han også admiral for kongeriket og stormester for artilleriet. Han utviste stor virksomhet i disse embeder.
I 1830, under den belgiske revolusjon, ble han satt i spissen for et korps som skulle erobre Brussel, men ble tvunget til retrett.
Han gjorde seg store fortjenster hva gjaldt organiseringben av hæren og innen krigsforvaltningen, inntil hans far trakk seg fra regjeringen og også han seløv trakk seg trakk seg fra alle offentlige embeder.
Prins Fredrik levde tildels i Nederland, dels det av ham kjøpte i Standesherrschaft Muskau i Oberlausitz. Der var han den siste standesherr som beskjefiget seg aktivt landskapskunstnerisk.
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Han ble gift med sin kusine Louise av Preussen i 1825.
- Louise av Nederland (1828–1871) gift med Karl XV av Sverige
- Frederik Wilhelm (1833–1834)
- Frederik Wilhelm (1836–1846)
- Marie av Nederland (1841–1910), gift med fyrst Wilhelm av Wied og mor til blant annet Wilhelm av Albania og Victor av Wied
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Willem Fredrik Charles von Nassau, Prince of the Netherlands, The Peerage person ID p10130.htm#i101298, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Willem Frederik Karel Van Oranje-Nassau, Find a Grave-ID 13039737, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografisch Portaal, «Willem Frederik Karel van Oranje-Nassau», Biografisch Portaal number 16881672[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10130.htm#i101298, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
