Fransiskanerklosteret i Bergen ble grunnlagt i kong Håkon Håkonssons regjeringstid, trolig en gang i 1240-årene. Klosteret ble bygget rundt den allerede eksisterende Olavskirken i Vågsbotnen. Klosteranlegget har ligget inntil Bergen domkirke, som er lokalisert i Kong Oscarsgate, i sør.^[1] Den ble nedlagt under reformasjonen.

Klosteret nevnes i samtidige kilder først i 1263, og i 1276 anføres det at klosterkirken brant, og året etter ga kong Magnus Lagabøte penger til å gjenreise anlegget. Han ble gravlagt i kirken i 1280. I 1464 brant kirken igjen, men må ha blitt ganske raskt satt i stand igjen, da klosteret var sete for et større møte i 1484. Antakelig har klosteret forfalt i årene opp til reformasjonen, men fransiskanerbrødrene i Bergen er nevnt så sent som i 1534.

I 1537 ble det besluttet å oppruste kirken for å nytte den som domkirke i Bergen. Den var allerede da bygget ut til den lengden den har i dag, og i kirken er det bevart mange partier fra den opprinnelige klosterkirken. Etter reformasjonen ble klosteret brukt som bispegård. I 1834 ble eiendommen kjøpt opp og bygningene på bispegården revet for å gi plass for den nye Bergen katedralskole. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og ornamenter i kleberstein på bygningens sørside. I 1882 fant P.A. Blix også rester av murer etter klosterbygningene på sørsiden av domkirken.

• Lidén, H.-E. og E. M. Magerøy (1980). Norges kirker. Bergen, bind 2. s. 9-109. ISBN 82-05-14299-8. 

• «Fransiskanerklosteret i Bergen», Norske middelalderklostre - vegetasjon og flora, hagebruk, reliktvekster og klosterplanter
• «Norges klostre i middelalderen: Fransiskanerklosteret i Bergen», Katolsk.no
• (no) «Fransiskanerklosteret i Bergen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.