Fra ingenting kommer ingenting er et uttrykk som blant annet benyttes av Lukrets, som skriver «de nihilo quoniam fieri nil posse videmus» («som vi ser, kommer det intet av intet.»)^[1]

Det er også et filosofisk sammendrag av en tese fremsatt av Parmenides,^{[trenger referanse]} som oftest uttrykt på latin: ex nihilo nihil fit. Det blir oftest brukt i fremstillingen av den gamle greske kosmologien, ikke bare slik den ble presentert hos Homer eller Hesiod, men også i praktisk talt alle filosofiske verdensbilder – det finnes intet tidsintervall der verden ikke eksisterer, ettersom ingenting kan skapes ex nihilo.

Det må her påpekes at de gamle grekerne også trodde at slik ingenting kunne komme fra ingenting, kunne heller ikke ting bli til intet; det ble bare omformet til noe annet.^{[trenger referanse]} Vi kan spore denne idéen tilbake til Empedokles' læresetninger.^{[trenger referanse]} I dag er nevnte læresetninger løst gruppert under prinsippene om at masse og energi er konstant.^{[trenger referanse]}

Det motsatte filosofiske standpunkt hva gjelder verdens tilblivelse kalles Creatio ex nihilo.