Martin Kolberg
| Martin Kolberg | |||
|---|---|---|---|
 Kolberg i november 2010 Foto: Magnus Fröderberg | |||
| Født | Martin Arvid Kolberg 24. feb. 1949[1]  (75 år)Lier (Buskerud) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Arbeiderpartiet[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 2009–2021 | |||
| Valgkrets | Buskerud | ||
| Arbeiderpartiets partisekretær | |||
| 2001–2009 | |||
| Forgjenger | Solveig Torsvik | ||
| Etterfølger | Raymond Johansen | ||
Martin Arvid Kolberg (født 1949) er en norsk politiker (Ap). Han var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 2001 til 2009 og stortingsrepresentant for Buskerud fra 2009 til 2021. Fra 2013 til 2017 var han leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Yngre år
[rediger | rediger kilde]Martin Kolberg startet på studier ved Oslo tekniske skole i 1970-årene. Studienen avbrutt. Han arbeidet senere fire år ved Drammen Kabelfabrikk og har også arbeidet ved skofabrikk og vært postbud. Allerede som 15-åring ble han LO-medlem.[2]
Han var barndomsvenn av Thorbjørn Jagland fra 8-årsalderen og hadde et nært samarbeid med ham fra starten av deres politiske karrierer i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) og Arbeiderpartiet i Buskerud.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Fra 1971 til 1979 var Kolberg medlem av Lier kommunestyre. Sammen med Jagland arbeidet han (gjennom Buskerud AUF) i 1972 lokalt mot norsk EF-medlemskap.
Fra 1973 til 1986 var han tilsatt som organisasjonsekretær i Arbeiderpartiet, med unntak av perioden 1977–1981, da han var sekretær i AUF (Jaglands lederperiode). Denne perioden var han også vararepresentant til Stortinget. Fra 1986 til 1992 hadde han stillingen som kontorsjef i Arbeiderpartiet.
Kolberg var statssekretær (stabssjef) ved statsministerens kontor under Gro Harlem Brundtland fra 1995 til 1996. Da Jagland overtok som statsminister i 1996, ble Kolberg flyttet til Forsvarsdepartementet. Det førte til et brudd mellom de to barndomsvennene. Saken var ifølge Jagland en misforståelse, da han mente de to hadde hatt en avtale om å ikke jobbe samme sted i politikken.[3]
I 2001 ble Kolberg valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet. Han var opptatt av å videreutvikle en fast ideologi for partiet og å styrke forholdet til fagbevegelsen.[4] I hans tale til Aps landsmøte i 2005 formante han delegatene at Arbeiderpartiets støttespillere er: «...fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen».
I perioden 2001–2005 var han første vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet i Buskerud.
På landsmøtet i 2009 gikk Kolberg av som partisekretær, da han stilte til valg som Buskerud Arbeiderpartis førstekandidat ved stortingsvalget samme høst. Han ble valgt inn, og 30. september valgte Arbeiderpartiets stortingsgruppe ham til parlamentarisk nestleder. Han var andre nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen i perioden 2009 til 2013 og var komiteens leder fra 2013 til 2017. Ved Stortingsvalget 2017 var han Arbeiderpartiets førstekandidat i Buskerud.[5] Han var ikke partiets kandidat til kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2017 og var fra 2017 til 2021 medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
FrP-koden
[rediger | rediger kilde]Martin Kolberg definerte i 2005 den såkalte «FrP-koden»,[6] forklaringen på den folkelige appellen Fremskrittspartiet har hatt i politikken. Kolberg har sagt at man må gjøre folk oppmerksomme på de praktiske konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk, og at en velferdsstat må vedlikeholdes og skjevheter i helse -og utdanningstilbudene kontinuerlig må rettes på.[4]
Ifølge Kolberg består FrP-koden av fem elementer:
- Si én ting, og gjøre noe annet.
- Angripe de svake, men selv fremstå som offer.
- Snakke om de svakeste og prioritere de rikeste.
- Gjøre én ting i opposisjon og noe helt annet når man har makt.
- Ignorere fakta når det ikke passer til politikken.
Senere har journalist, tidligere RU-politiker og leder for Manifest Tankesmie Magnus Marsdal gitt ut boken Frp-koden på Forlaget Manifest.
Strid med Lier kommune
[rediger | rediger kilde]Kolberg fikk oppmerksomhet i 2012 da han ble anklaget for å ha utøvet utilbørlig press mot kommuneansatte i Lier kommune etter at hans stedatter var anmeldt av de kommunale myndighetene for bedrageri. Rådmann Hans-Petter Christensen fortalte at Kolberg hadde truet ham med at han «ikke var til å skubbe seg på.» Ordfører Helene Justad kalte Kolbergs opptreden uakseptabel.[7][8] Kolberg mente han kun hadde utvist normalt engasjement i en privatsak.[9] Norsk Forbund for Utviklingshemmede uttrykte støtte og Lier Arbeiderparti uttrykte full tillit til Kolberg.[10][11]. Daværende nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen kritiserte Lier kommune for å ha bragt private forhold ut i offentligheten.[10]
Kommunereformen
[rediger | rediger kilde]Våren 2016 uttalte Kolberg seg kritisk om regjeringens bruk av fylkesmennene i kommunereform-prosessen og karakteriserte den som utilbørlig, uten sidestykke i norsk historie og på grensen til udemokratisk.[12]
Annet
[rediger | rediger kilde]Martin Kolberg er en ivrig skiløper, er gift og har tre barn. Han er medlem av Fellesforbundet.
Stortingskomiteer
[rediger | rediger kilde]- 2017–2021 medlem av utenriks- og forsvarskomiteen
- 2013–2017 leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
- 2009–2013 2. nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.stortinget.no, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nina Hansen: Frelst av Fagbevegelsen - intervju med Martin Kolberg i NTL-Magasinet nr. 8/2020
- ^ NTB (27. september 2008). «Fikk kolbergsic sparken ved en misforståelse?». Hegnar Online. Besøkt 6. desember 2012.
- ^ a b Hallgeir Opedal (23. april 2007). «Partisekretæren». Dagbladet. Besøkt 6. desember 2012.
- ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
- ^ Line Torvik (25. mai 2006). «Ap-Kolberg har knekket Frp-koden». VG. Besøkt 25. mai 2006.
- ^ Lars Joakim Skarvøy (6. desember 2012). «Lier-ordfører langer ut mot Kolberg: - Ansatte hadde tårer i øynene». VG. Besøkt 6. desember 2012.
- ^ Pedja Kalajdzic (6. desember 2012). «– Martin Kolberg presset kommunetopper i politisak». NRK. Besøkt 6. desember 2012.
- ^ Halvor Hegtun (6. desember 2012). «Kolberg slår tilbake mot Lier kommune». Aftenposten.
- ^ a b Jens Petter Gitlesen (7. desember 2012). «- Jeg har stått opp for mitt barnebarn». Norsk Forbund for Utviklingshemmede.[død lenke]
- ^ Lars Joachim Skarvøy (7. desember 2012). «Ap-Helga refser Lier-ordfører etter Kolberg-angrep». VG.
- ^ Snorre Schjønberg (11. april 2016). «Ap-Kolberg ut mot sammenslåingspresset.». Nationen. Arkivert fra originalen 14. april 2016. Besøkt 11. april 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hege Ulstein (2021). Tillitsmannen Martin Kolberg. Aschehoug. ISBN 9788203298059.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Martin Kolberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Martin Kolberg hos Stortinget
- (no) Martin Kolberg hos Virksomme ord
- (en) Martin Kolberg på Internet Movie Database
Wikiquote: Martin Kolberg – sitater
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder |
| |
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland |
| |
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
