Fort Clark var et handelsfaktori ved Missourifloden, 13 km vest for den moderne småbyen Washburn i McLean County i North Dakota.

En kortlivet forgjenger var Fort Tilton, en handelsstasjon som ble anlagt i 1823 av Columbia Fur Company omkring to kilometer fra det sted der Fort Clark senere ble bygd. På grunn av fiendtligheter fra arikaraindianerne ble stasjonen nedmontert i 1824 og tømmerstokkene fløtet over floden og stasjonen gjenoppbygd innenfor mandanbyens palisader. Den ble nedlagt i 1826.^[1]

Fort Clark ble anlagt i 1830 av American Fur Company på et sted rett sør for den store mandanbosetning som fra 1822 lå ved Missouris bredder. To år senere ble faktoriet traffikert av dampbåter. Med denne elvebåtstrafikken ble kopper spredt blant mandanene og ni tideler av befolkningen døde. Da mandanene døde ble handelsfaktoriet nedlagt. George Catlin, Karl Bodmer og Maximilian zu Wied-Neuwied tilbragte vinteren 1833-34 i Fort Clark.

I 1838 flyttet arikara inn i den nå forlatte mandanbyen og tolv år senere ble det anlagt et nytt faktori av Charles Primeau. En koleraepidemi rammet stedet i 1851, fulgt av kopper i 1856. Et angrep av siouxindianere i 1861 førte til slutt at også dette faktoriet ble nedlagt. Arikara flyttet da til Like-a-Fishhook Village.

I dag gjenstår bare arkeologiske levninger av handelsfaktoriene. Mer enn 2.200 levninger over jord etter fortets bygninger og graver er synlige. Levninger av indianernes jordhus er også synlige likesom en umerket gravplass med mer enn 800 graver. Fort Clark er et føderalt fornminne og forvaltes av North Dakota State Historical Society.