Forloveren er den personen som skal være sannhetsvitne for den ene parten, ved inngåelse av ekteskap. Forloveren forutsettes å være en nær venn som kjenner den som skal gifte seg. Fra ættesamfunnets tid, var dette ofte en nær slektning, gjerne med en maktposisjon i samfunnet. Denne innesto på en måte for at forbindelsen var godkjent av slekten.

I teorien skal forloveren forvisse vigselmannen om at der ikke er noe til hinder for at ekteskap blir inngått, slik som uavklarte tidligere forhold og lignende. Forloveren skriver på vigselsattesten sammen med vigselmannen som vitne til seremonien. Uten slik bevitnelse er det etter rett ikke mulig å inngå ekteskap. For de som ikke har forlovere, er det i praksis mulig at noen av vigselsmannens funksjonærer kan signere at paret er lovformelig gift.

Det er vanlig at forloveren påtar seg en rekke oppgaver i forbindelse med bryllupet, og bistår bruden eller brudgommen med praktiske gjøremål. Det er vanlig at forloveren holder tale under bryllupet. Forloveren har som regel også ansvaret for å arrangere et utdrikningslag.