Force majeure
Force majeure (fransk for «større kraft, overmakt») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse eller omstendigheter utenfor partenes kontroll – som flom, krig, opprør og naturkatastrofer – hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten. Begrepet skriver seg fra romerretten.[1][2]
Under internasjonal lov refererer force majeure til uimotståelige eller uforutsette hendelser utenfor kontrollen til staten som setter staten ute av stand til å gjennomføre internasjonale forpliktelser.
I alminnelig deliktsrett (erstatningsrett utenfor kontrakt) anses force majeure i enkelte tilfeller å være ansvarsbefriende der det i utgangspunktet foreligger et objektivt ansvar (ansvar uten skyld). Dette gjelder både i norsk erstatningsrett og erstatningsrett.[3]
Det er også blitt vanlig på norsk å benytte det engelske uttrykket act of God (Guds gjerning).[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lovdata. «Force majeure - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 30. juli 2016.
- ^ «force majeure – Store norske leksikon». Besøkt 30. juli 2016.
- ^ European Group on Tort Law, lest 30. juli 2016
- ^ «Force majeure og selvstendige næringsdrivende – hva nå?». Landsorganisasjonen i Norge (norsk). 20. mars 2020. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Force majeure - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. august 2024.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
