Fontenepil
| Fontenepil | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salix x pendulina | |||
| Populærnavn | |||
| fontenepil[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Vierordenen | ||
| Familie | Vierfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
Fontenepil (Salix x pendulina eller Salix fragilis x babylonica), engelsk weeping willow, er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene skjørpil og tårepil, og blir opptil 12 meter høyt med karakteristiske hengende grener. Det har blitt dyrket i Europa og er naturalisert på spredte steder tilknyttet hager og parker.
Grenene er lange, hengende og smale, og det første året er kvistene hårete. Grenene brekker ikke så lett. Andre årets grener er inntil 4 mm tykke, og med brunlig eller grønnbrun bark. Knoppene er mellombrune eller grønnbrune, eggerunde og 5-7 mm lange, og utoverbøyde, og skilles fra sørgepil (Salix x sepulcralis) ved at sistnevnte har lysere brungule og ikke utoverbøyde knopper.
De matte og klargrønne eller lyst olivengrønne, svært fintannede bladene er 7-14 cm lange og lysegrønne under, bladstilk 7-17 mm med inntil 3 kjertler. Bladet er mye lengre enn det er bredt, og er bredest ved midten (ikke elliptisk) med en smal spiss og 10-12 par av gulaktige sidenerver. Bladene kan være litt hårete på unge skudd. Ørebladene er enten fraværende eller faller lett av.
Fontenepil blomstrer i mai med både hannblomster og gulaktige, bøyde hunnblomster i 3-4 cm lange rakler med litt hår ytterst på spissen. Raklene til hunnblomstene har en kort griffel og 2-3 mm lang kapsel. Den kan likne veldig på sørgepil, men skilles ved sørgepilens gulbrune knopper som er mørkere hos fontenepil. Arten vokser i hager og i fuktig mark.
Både fontenepil og sørgepil tåler bedre fuktig klima enn hva tårepil gjør, og dyrkes derfor i både Europa og Nord-Amerika.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for fontenepil Salix ×pendulina som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fontenepil i Encyclopedia of Life
- (en) Fontenepil i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Fontenepil hos Dyntaxa
- (en) Fontenepil hos ITIS
- (en) Fontenepil hos NCBI
- (en) Fontenepil hos The International Plant Names Index
- (en) Fontenepil hos Tropicos
- Salix × pendulina – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
