Floke Vilgerdsson (norrønt Flóki Vilgerðarson), også kjent som «Ravn-Floke» (Hrafna-Flóki), var en av de aller første nordboere som fant Island, som da var en ubebodd øy mellom Norge og Grønland. Hans reise er dokumentert i Landnåmabok.

Floke satte seil for finne Gardarsholm (Garðarshólmi) og tok med seg tre ravner til hjelp for å finne vegen. Derav hans kallenavn Ravn-Floke. Med seg på reisen hadde Floke blant en bonde ved navn Torolf (Þórólfur) og to menn ved navn Herjolf og Faxe (Herjólfur og Faxi). I nærheten av Færøyene satte han fri ravnene. Den første ravnen fløy tilbake til skipet, den andre fløy opp i luften og deretter tilbake til skipet, men den tredje fløy foran skipet. Denne ravnen fulgte de til Island.

Etter å ha seilt vest forbi Reykjanes kom de til en stor bukt. Faxe sa da: «Det ser ut som det er et stort land vi har oppdaget her.» Siden da har denne bukta blitt kalt for Faxafjord (Faxaflói). Floke satte opp vinterleir ved Bardastrand (Barðaströnd). Våren var ganske kald og Floke dro opp til toppen av et fjell. Fra der kunne han se en stor dal som var full av is. Det synet fikk ham til å kalle landet for Island, noe det har hett siden.

Da Floke og andre menn dro tilbake til Norge ble de utspurt om det nye landet. Floke mente at det var verdiløst. Herjof mente at landet hadde både gode og dårlige verdier. Torolf mente at smøret var smurt på hvert eneste strå på det landet de hadde funnet. Torolf ble siden kalt for Torolf Smør på grunn av den uttalelsen.