Filippinenes flagg er delt i blått over rødt og har en hvit trekant basert på dukens stangside. I trekanten er det plassert tre gule stjerner i hvert hjørne og i midten står det en sol. Filippinenes nasjonalflagg stammer fra uavhengighetskampen og ble tegnet av general Emilio Aguinaldo i eksil i Hongkong i 1897. Herfra ble flagget brakt til Filippinene der det først ble benyttet som et politisk flagg av selvstendighetsforkjempere. Flagget ble innført i 1898, men fra 1907 til 1919 var det forbudt av USA som kontrollerte øyene fram til selvstendigheten i 4. juli 1946. Flagget er i forholdet 1:2.^[1]

Solen er et frihetssymbol. Den er tegnet med åtte stråler og dette representerer provinsene som gjorde opprør mot Spania, de opprinnelige koloniherrene. Stjernene i flagget står for det tre hoveddelene av Filippinene, nærmere bestemt Luzon, Mindanao og Visayas. Det er også knyttet symbolikk til flaggets farger. Den hvite trekanten skal symbolisere fred og renhet, blått skal representere patriotisme, og rødt skal stå for mot.

Samme flagg benyttes som nasjonalflagg, statsflagg og orlogsflagg. En særegenhet er knyttet til Filippinenes flagg: Når landet er i krig, snus flagget slik at den røde stripen er øverst og dette benyttes da som landets krigsflagg på land og orlogsflagg til sjøs.^[2]

Referanser