Fildeling (IT) er deling av datafiler. Det deles ofte opp i to kategorier, lovlig fildeling og ulovlig fildeling.

Som Internettjeneste viser fildeling til ordninger som lar en bruker eksponere filer på egen harddisk til søk og nedlasting fra andre Internettbrukere. Fildelingstjenester organiseres rundt bestemte nettsteder, og innebærer gjerne at man laster ned en spesiell klient (programvare) for både å søke hos andre, og avgrense sin egen eksponering.^[1] Eksempler på populære fildelingsprogrammer er LimeWire, Kazaa og μTorrent.^{[trenger referanse]}

Den første av mange fildelingstjenester som oppnådde stor popularitet, var Napster i 1999. Da det ble avdekket at mange av filene som sirkulerte i Napster-systemet var kopiert uten opphavsrettshjemmel, fikk musikkbransjen stanset Napster 2001. Innholdsleverandørene (primært musikk- og filmbransjen) er opptatt av å kombinere fildeling med rettighetskontroll.^[1]

En protokoll for fildeling gjør det mulig for klienter i et nettverk å lagre og å laste ned filer fra en server (tjener). Denne protokollen er spesielt avhengig av transportprotokollen i nettverket.

Fildeling kan defineres innen to områder, lovlig og ulovlig. Den lovlige fildelingen er for eksempel (gratis) Linux-distroer mens den ulovlige fildelingen kan være en film som er beskyttet av opphavsrett. Materiale som er beskyttet av opphavsrett kan man dele med nærmeste familie eller nærmeste venner såfremt eksemplaret skjer på grunnlag av lovlig gjengivelse av verket.^[2][3]

• Dagbladet om fildeling
• p2pnett.no – nyheter om fildeling
• Urospredere.no – Norsk dokumentar om fildeling