Ferdaminne frå sumaren 1860 er en essayistisk reiseskildring av Aasmund O. Vinje, utgitt i 1861 som et spesialnummer av hans tidsskrift Dølen, da med tittelen Ferdaminni fraa Sumaren 1860.

Det var havregraut av det rette slaget, det. Sådene stod med piggar nett som busti på ein griserygg, og svart var han som oskegraut. Eg fekk god mjølk og åt og åt, og det skura ned gjenom halsen, liksom når grantoppen vert slipa og dregen ned igjenom omsnpipa

fra «Grauten på Grut»

Boken skildrer en reise Vinje gjorde fra juni til september, fra Christiania til Trondheim og tilbake, for å dekke kroningen av kong Karl XV i Nidarosdomen. Reiseruten var til Eidsvoll med Hovedbanen, gjennom Odalen til Kongsvinger, hvor han var Jonas Lies gjest. Deretter via Stemrudstua i Grue gjennom Østerdalen til Koppang, hvorfra han dro gjennom Rondane og Sollia til Folldal. Videre over Hjerkinn, Dovrefjell og Kongsvoll, gjennom Orkdalen og fra Orkanger til Trondheim med båt.

I Trøndelag besøkte han blant annet Stjørdal, Stiklestad, Inderøy og Mosvik. Reisen sørover går med båt til Kristiansund, og derfra over land til Molde, til Lesja, Dovre og Vågå før han reiste ut Gudbrandsdalen tilbake til hovedstaden.

Mer enn selve reisen legger Vinje vekt på å beskrive og bedømme det norske bondesamfunnet han reiser gjennom. Han er en framskrittsmann med tydelige og gjentatte spark mot det som foregår på «gamlemåten». På vei mot Trondheim gjennom Drivdalen irriterte han seg over den tradisjonelle dekorasjonsmåten kroting:^[1] «Det er no ei unyttig kunst dette, for det legg seg bere svarte sauren i alt dette krot. Alt slik kroting og rosing med kniv og spønejarn minner om villmannen, når det ikkje kan koma opp til kunst i ordets beste meining, og endå er kunst av dette slag i dei fleste tilfelle verdsett for høyt.»^[2]

Boka inneholder novelleaktige innslag, anekdoter, samfunnsdebatt, dikt og små biografier over mennesker han møtte. Olav Midttun skriver i innledningen til 1967-utgaven at Vinje har villet gi «Eit sjølvstendig oversyn og ei sosiologisk analyse av det norske samheldet då, lettskrive og morosamt, med åndfulle innfall og hugskot, litterære allusjonar, stemningar og diktning, skjemt og alvor».

Flere avsnitt i fortellingen har blitt folkekjære, både i de bygdene de skildrer, og i bredere utstrekning. Avsnittet om «Grauten på Grut» (i Orkdalen) er en humoristisk klassiker. Møtene med «Huldra», med «Malene fra Folldalen» og med «Drosi» er også kjente avsnitt. Boken inneholder også flere kjente dikt, blant annet «Ved Rondane» (No ser eg atter slike fjell og dalar) og «Her ser eg fagre fjord og bygder» fra Inderøy.

Boken ble utgitt i to hefter, i februar og juli 1861. Den er senere gjenutgitt flere ganger, også i ulike utgaver av Norges nasjonallitteratur. Den inngår også i en praktutgave av Dølen som ble utgitt 1970-73, med tresnitt av Terje Grøstad. Til 150-årsjubileet for Ferdaminne reiste Jon Severud i sporene til Vinje og utga beskrivelsen Ei gjenreise.

• 1861: Christiania, egen utgivelse
• 1871: Christiania, Det norske Samlaget (har kommet i rekke senere utgaver på Samlaget)
• 1947: Oslo, skoleutgave ved Olav Midttun
• 1969: Bergen, Eide forlag, utgave ved Reidar Djupedal. Les i fulltekst
• 1996: Oslo, Gyldendal, i serien Norges nasjonallitteratur

• Utgaven fra 1871 | 1939 | 1996 hos Nasjonalbiblioteket.