Fellesferie er en ferieperiode da alle ansatte på en arbeidsplass, eller alle innen en yrkesgruppe, har fri fra arbeidet samtidig.

I Europa er den tradisjonelle feriemåneden ofte august da det er som varmest sør for Norden. Det norske ordet fellesferie kan oversettes med general staff holiday i britisk-engelsk og general staff vacation på amerikansk. Dette er også kjent som collectief verlof eller collectieve sluiting, det vil si felles ferie eller felles stengning, på nederlandsk.

Fellesferien er ikke noe formelt begrep i den norske ferieloven, men en særnorsk betegnelse på den perioden da store arbeidsgrupper pleier å ta sommerferie, gjerne de tre siste ukene av juli.

Begrepet fellesferie skal første gang ha kommet inn i avtaleverket mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i den norske smelteverksindustrien i mellomkrigstida. Ved store fabrikker og smelteverk var det mer praktisk og lønnsomt å la alle arbeiderne få fri samtidig, og stenge smelteovnene helt en gitt periode, enn å la arbeidsgrupper feriere til ulik tid og dermed forstyrre og hemme en jevnt høy produksjon med store driftskostnader. Ordningen spredte seg siden til andre industribedrifter, og også byggebransjen, som etter hvert fikk tradisjon for å stoppe driften om sommeren.

Fellesferien har vanligvis blitt lagt til de tre siste ukene i juli, en tid da utetemperaturen er på sitt høyeste, dagene fremdeles er lange og lyse og barna har fri fra skolen. Noen bedrifter har forskjøvet oppstart for fellesferien fra den andre til den tredje uka den måneden, altså med varighet inn i august måned.

Virksomheter som ikke har villet miste omsetning eller produksjon, eller har hatt andre avtaler med leverandører og kunder, har ikke hatt fellesferie.

Fordelene og ulempene ved fellesferien har vært omdiskutert både med tanke på samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Når store deler av det norske nærings- og arbeidslivet helt eller delvis har lukket på samme tid, kan det være vanskelig å få utført tjenester i denne perioden. Dette kan gå ut over effektiviteten ved mange virksomheter. På den annen side kan driften også bli mindre effektiv når bedriftene ikke har fellesferie, men forsøker å drive som vanlig med ulik ferieavvikling, det vil si med noen på ferie og noen på jobb, altså i en periode uten normal arbeidsflyt og samarbeid, men i halv fart.

Likevel velger stadig flere, særlig større selskaper med internasjonale kontakter, mer fleksible ferieløsninger uten fellesferie og sommerlukning. Dette gjelder også butikker og handelsbedrifter. For disse er det likevel mange steder vanlig å oppleve redusert aktivitet når samfunnet har sommerferie. En del offentlige kontorer, banker og andre serviceinstitusjoner har en times kortere åpningtid i sommermånedene juni, juli og august som en mellomløsning.

Ferieloven sier at arbeidstakere kan kreve å få ta ut tre uker i sammenheng i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Feriepenger utgjør i vanlige ansettelsesforhold 10,2 % (12 % ved 5-ukers ferie) av forrige års lønn og utbetales uten skattetrekk, ofte i juni.

• Agurktid
• Ferie
• Ferieloven
• Fritid
• Permisjon
• Sommerferie
• Sommertid

• Slutt på fellesferie (artikkel i Stavanger Aftenblad 2006)
• Arbeidstilsynets faktaside om ferie
• Utdanningsforbundet om ferie