Falsterbohus
| Falsterbohus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Vellinge kommune[1] | ||
| Kart | |||
 Falsterbohus 55°23′11″N 12°49′45″Ø | |||
Falsterbohus var en dansk festning i Skånemarkedets hovedby Falsterbo i det sydvestlige Skåne.
Borgen ble bygget i begynnelsen av 1300-tallet, og overtok med tiden den nærliggende Skanørborgens oppgaver. I Erik Menveds tid ble Falsterbohus utbygget og fikk et kvadratisk kjernetårn. Den nye borg på det berømte Skånemarkedet skulle, i tillegg til å sikre markedsfreden, også sørge for at solide avgifter tilfløt den kongelig kasse – om nødvendig med tvang og vold.
Borganlegget
På 1900-tallet var det flere arkeologiske utgravninger i området. De fleste funn fra Falsterbohus befinner seg i dag i Stockholm, men det finnes også noen på Kulturhistoriska museet i Lund og Falsterbo museum i Falsterbo.
Borgen består av en nesten kvadratisk muromhegnet gård, som er ca. 33 meter lang og 28 meter bred. Denne igjen ligger på en kvadratisk holme som måler 42 x 42 meter. En omkring 12 meter bred indre vollgrav har vært omsluttet av en nesten like bred voll, som i sin tur har vært omsluttet av en ytre vollgrav, også den ca. 12 meter bred. Mot havsiden er volden mellom vollgravene blitt bygget på seks store pråmmer, nedsenket som fundament. I voldens sydøstlige hjørne ble det funnet en kalkovn, og her har formentlig det åpne havet ligget fritt utenfor. En stenbarriere utenfor den ytre vollgraven har fungert som bølgebryter mot havet som ved storm og høyvann har vært en stor trussel mot hele anlegget.
Olav
I 1387 døde Olav Håkonsson, den fjerde Olav i den norske kongerekken og sønn av dronning Margrete I og Håkon VI Magnusson her, etter et besøk i Ystad, kun 17 år gammel. Liket ble balsamert og utstilt i Falsterbo kirke innen det ble sendt til Sorø klosterkirke for gravlegging. Med Olavs tragiske død, som onde tunger mente skyldtes gift, var veien banet for Margrethes samling av de nordiske kongeriker.
Den falske Olav
I 1402, 15 år etter Olavs død, dukket en mann opp i hansabyen Danzig og påsto at han var den sanne kong Olav, Margrethes sønn. Han hevdet at dronningen hadde forsøkt å drepe ham, og derfor søkte han nå sin rettmessige arv med støtte fra pave og hansasteder. Margrethe kalte mannen til Falsterbo, hvor han i september 1402 møtte opp med et tysk følge. Det var markedstid, og avhøringen av mannen virket som en magnet på folk. Det viste seg snart at det var tale om en naiv sjel, som var blitt villedet av dårlige rådgivere. Moren hans het riktignok Margrethe, og han skulle visstnok ha hatt en viss fysisk likhet med den avdøde kongen, men der stoppet også likhetene. Han var født i Böhmen, kunne ikke et ord dansk, og hadde godtroende spilt med på den fyrstelige behandling som kjøpmennene i Danzig hadde gitt ham.
Han ble dømt til bålet som bedrager. Henrettelsen fant sted den 28. september 1402 på plassen mellom Falsterbohus og stranden. Den falske Olav var ikledt en narrelue, og hans brev og falske kongesegl var festet til den stolpen som gikk opp i flammer sammen med ham.
Skånemarkedet mistet sin betydning i løpet av 1400-tallet, og da gælkerembetet, som var kongens stedfortreder i alle vesentlige forretninger, ble overført til Christian IIIs Malmøhus, var Falsterbos rolle utspillet. Borgen ble revet ned i 1596.
Referanser
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-fornmin&srlanguage=sv&srid=10300600050001; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 18. april 2017.
Kilder
- Ödman, Anders: Borgar i Skåne, Historiska Media, 2002
- Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politiken, 2002
- Falsterbohus' historie
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
