Førstebibliotekar er en norsk akademisk stillingstittel for en bibliotekar ved et akademisk bibliotek (universitetsbibliotek eller høyskolebibliotek) som har doktorgrad eller likeverdige faglige kvalifikasjoner hovedsakelig i form av vitenskapelige publikasjoner. Stillingen er likeverdig med andre førstestillinger som førsteamanuensis, førstekonservator og førstelektor.

Norsk doktorgrad, utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller bedømmelse som kompetent til førsteamanuensisstilling ved institusjon under universitets- og høyskoleloven gir rett til opprykk til førstebibliotekar uten ny bedømmelse. Ansatte universitetsbibliotekarer som ikke faller under noen av de tre automatiske opprykkskriteriene kan søke om å få sin faglige kompetanse bedømt. De faglige kompetansekravene ved en førstebibliotekarbedømmelse skal være «på nivå med kravene til førsteamanuensis», og skal bygge på bibliotekfaglige kvalifikasjoner; vektleggingen av ulike kriterier kan variere noe avhengig av stillingens oppgaver.^[1]

En førstebibliotekar jobber ofte som fagreferent for et eller flere (gjerne beslektede) fagområder samt med forskning og utviklingsarbeid knyttet til faget og bibliotekets funksjoner, herunder formidling. Den teknologiske utviklingen med fremveksten av datamaskiner og senere internett har hatt stor betydning for innholdet i denne typen stillinger, som for andre bibliotekarstillinger.

Ved akademiske bibliotek i engelskspråklige land finnes det ikke noen egen stillingstittel som tilsvarer førstebibliotekar, men den mer generelle tittelen associate professor (førsteamanuensis) kan tildeles en bibliotekar med tilsvarende kvalifikasjoner.