Påskedag
Påskedag, også kalt første påskedag, er en helligdag som i kristen tradisjon feires til minne om Kristi oppstandelse. For de fleste kristne trossamfunn er påsken årets viktigste høytid.
Tidspunktet for påskedagen i den gregorianske kalenderen blir beregnet etter påskeformelen. Den faller på søndag 31. mars i 2024, 20. april i 2025 og 5. april i 2026.
I Norge definerer lov om helligdager og helligdagsfred § 2 bokstav e første påskedag som første søndag etter første sykliske fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars.[1] Dermed vil første påskedag alltid måtte ligge i tidsrommet 22. mars – 25. april. I 1818 falt og i 2285 faller første påskedag på første mulige dato (22. mars). I 1886 og 1943 falt og i 2038 faller den på siste mulige dato (25. april). Påskedagen innleder påskeuken, det vil si uken etter fastetiden, altså frem til første søndag etter påske.
Andre påskedag er første mandag etter første påskedag.
Tredje påskedag er første tirsdag etter første påskedag og var kirkelig helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1771. Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[2]
| År | Dato for påskedag |
|---|---|
| 2022 | søndag 17. april |
| 2023 | søndag 9. april |
| 2024 | søndag 31. mars |
Liturgi
[rediger | rediger kilde]Feiringen av påskedagen starter i mange kirkesamfunn med påskevigilien sent på påskeaften. Opprinnelig våket man hele natten, men i moderne tid er dette sjeldent.
Påskedagen er den første dagen i en oktav. De påfølgende dager frem til neste søndag har derfor, liturgisk sett, samme status som søndager.
Skikker
[rediger | rediger kilde]Påskedagen markerer også slutten på fastetiden, og dette markeres av mange med et stort påskemåltid. Lam er spesielt vanlig.
I mange land får barn påskeegg på påskedagen eller på påskeaften, som faller på lørdagen før. Skikkene omkring dette varierer; i noen land får man papp- eller plastegg fylt med godteri, mens i andre land «gjemmer påskeharen» sjokoladeegg som barna leter etter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Før lovendring i 2011 (lov nr. 40) lød § 2 bokstav e «første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars (ved skuddår 20. mars))». Teksten i den andre parentesen ble fjernet etter at Almanakk-komiteen ved Universitetet i Oslo gjorde Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet oppmerksom på at denne formuleringen ville føre til at første påskedag 2076 ville havne på 22. mars, i stedet for det riktige som er 19. april. Se saksopplysninger for lovendringen.
- ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
| Den stille uke | |
|---|---|
| Påsketiden | Andre påskedag · Tredje påskedag · 1. søndag etter påske · 2. søndag etter påske · 3. søndag etter påske · 4. søndag etter påske · 5. søndag etter påske · 6. søndag etter påske · Kristi himmelfartsdag |
| Påskefortellinger | Jesus Kristus · Kristi lidelseshistorie · Det siste måltid · Getsemane · Via Dolorosa · Korsfestelsen · Golgata · Jesu syv ord på korset · Påskenatt · Myrrabærerne |
| Kristne tradisjoner | Artos · Pasjonsgudstjeneste · Korsvandring · Korsveiandakt · Påskeformelen · Påskekurv · Påskelys · Påskeprosesjon · Påskesalmer |
| Andre tradisjoner | |
| Helligdager |  | |
|---|---|---|
| Helligdager frem til 1770 | ||
| Helligdag til 1950 | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
