Fører betyr en som leder, styrer/kjører eller tar seg av noe, og er et begrep med mange betydninger og bruksområder. Det kan for eksempel brukes i betydninger som fører av transportmiddel, for eksempel skip, motorkjøretøy (se også førerkort) eller tog (togfører, lokfører), videre i betydninger som forretningsfører, hærfører, troppsfører, reisefører og mye annet, bl.a. helt generelt om en som inntar en form for lederrolle (en som er «førende»). Usammensatt (for eksempel i uttrykket erfaren fører) brukes det for eksempel om hundefører^[1] og brefører^[2].

I politikken

Fører eller tilsvarende begreper har også blitt brukt som tittel. Fører (tysk Führer) var tittelen Adolf Hitler tok gjennom rettsakten Führererlass i 1933, da han formet sitt oppdrag som formell diktator, med fullmakter både som rikskansler og president etter Paul von Hindenburg. Begrepet ble også brukt av andre fascistiske ledere i mellomkrigstiden. Ordet «fører» i politisk sammenheng har fått en negativ betydning på grunn av assosiasjonene til det nasjonalsosialistiske Tyskland. På Stortinget er f.eks. parlamentarisk fører erstattet med parlamentarisk leder. Derimot har ordføreren beholdt sin tittel og har siden 1963 hatt selskap av fylkesordføreren. På engelsk brukes Führer eller Fuehrer nedsettende. På svensk brukes ledare både om leder og fører slik uttrykkene brukes i dagens norsk.

Bruk av førertittel

Både i mellomkrigstiden, under 2. verdenskrig og senere ble fører og tilsvarende brukt av og om statssjefene. Bruk av slike titler har ofte vært ledsaget av persondyrkelse (førerdyrkelse). Eksempler på førerskikkelser:

• Benito Mussolini var tidlig ute og benyttet som diktator i Italia tittelen «Duce» fra 1923^[3].
• I det fascistiske diktatur i Kroatia bar Ante Pavelić som diktator fra 1941 tittelen «Poglavnik», Overhode eller Fører.
• Josef Stalin markerte sin 50-årsdag i 1929 med å la seg offisielt titulere^{[trenger referanse]} som вождь «Vožd'», som betyr Fører eller Leder.
• Francisco Franco var som øverstkommanderende for Hæren på Kanariøyene allerede berettiget til tittelen «Caudillo», men opphøyet dette til en eksklusiv tittel etter at han ble diktator i Spania i 1939.
• I Romania brukte to diktatorer, både den fascistiske Ion Antonescu (diktator 1940-44) og kommunisten Nicolae Ceauşescu, tittelen «Conducător».
• I Ungarn ble Pilkorsets fører Ferenc Szálasi av de tyske nazistene 16. oktober 1944 påsatt som «nasjonens fører» (ungarsk «Nemzetvezető»). Szálasis quisling-regime varte bare til 28. mars 1945.
• Etter Hitlers selvmord 30. april 1945 overtok storadmiral Karl Dönitz som Nazi-Tysklands Führer – den siste. Hans førerskap varte bare en uke, til Tysklands kapitulasjon 7. mai.
• I Nord-Korea benyttet avdøde diktator Kim Il-sung ofte tittelen 위대한 수령 «widaehan suryŏng», som betyr den Største Leder. Andre titler omfattet Kjære Kamerat, Kjære Leder, Avholdte Leder, osv.
• Kims sønn Kim Jong-il, tok ved sin maktovertakelse tittelen 친애하는 지도자 «ch'inaehanŭn chidoja», som betyr tilnærmet Kjære Fører. Han tok senere også tittelen Største leder (som sin far) og Menneskehetens Sol^[4].

Referanser