Eumenes II av Pergamon (Eumenes II Soter, gresk: Εὐμένης Β), var konge i Pergamon 197-159 f.Kr. og tilhørte det hellenistiske Attaliddynastiet. Han var sønn av kong Attalos I og dronning Apollonis av Cyzicus og var sannsynligvis født før 220 f.Kr.^[1]. Politisk sett videreførte han sin fars samarbeid med romerne for å kunne motstå først makedonerne og deretter Selevkiderikets ekspansjon mot Egeerhavet under ledelse av Antiokos III den store. Antiokos ble slått av romerne under ledelse av Scipio Asiaticus i slaget ved Magnesia i 190 f.Kr.

Etter freden i Apamea i 188 f.Kr. overtok Pergamon regionene Frygia, Lydia, Pisidia, Pamfylia, og deler av Lykia fra sine romerske allierte fordi Roma ikke hadde noe ønske om å administrere territorier i Lilleasia, men heller ønsket en sterkere sammenslutning som kunne demme opp mot eventuell framtidig ekspansjon fra Selevkideriket.

Eumenes falt senere i unåde hos romerne etter at de mistenkte ham for å ha konspirert med Perseus av Makedonia, og de gjorde i 167 f.Kr. et mislykket forsøk på å innsette Eumenes’ bror Attalus II Filadelfos til ny konge i Pergamon. Eumenes ble også nektet innreise til Roma for å føre sin sak der.^[2]

Eumenes er kjent for å stå bak utvidelsen av biblioteket i Pergamon, et av de store bibliotekene i antikken. Han fikk også bygget en stoa på Akropolis i Athen.

Eumenes var gift med Stratonice av Pergamon, datter av kong Ariarathes IV av Kappadokia og hans hustru Antiochis. De hadde sønnen Attalus, men da sønnen var mindreårig ved Eumenes’ død i 159 f.Kr. ble tronen overtatt av Eumenes’ bror Attalus II som etter vanlig skikk giftet seg med enken Stratonice.

• Hansen, Esther V. (1971), The Attalids of Pergamon, Ithaca, New York: Cornell University Press; London: Cornell University Press Ltd. ISBN 0-8014-0615-3.
• Kosmetatou, Elizabeth (2003), "The Attalids of Pergamon," i Andrew Erskine, ed., A Companion to the Hellenistic World. Oxford: Blackwell: pp. 159–174. ISBN 1-4051-3278-7. text