Endemisk (av gr. endemos - opphold på et sted) og stedegen er uttrykk som brukes i biologien om arter, slekter og familier som har en utbredelse som er begrenset geografisk til et bestemt naturlig område eller miljø (liten geografisk spredning).

Endemiske arter og grupper kalles endemismer. Det totalt motsatte av en endemisme er en ubikvist eller kosmopolitt. Ingen av disse begrepene har en klar avgrensing.

Utbredelse

En skiller ofte mellom paleoendemismer og neoendemismer. Paleoendemismer har tidligere hatt en videre utbredelse, men er nå begrenset til et lite område, et såkalt refugium. Neoendemismer har oppstått der de finnes i dag og har aldri forekommet andre steder.

Tropiske områder har det største antallet endemiske arter, og dermed også det største biologiske mangfoldet^{[trenger referanse]}. Det minste antallet endemiske arter finner man i arktiske strøk.

Endemiske arter er mer sårbare for utryddelse enn kosmopolitiske arter, og krever derfor særlig overvåking og eventuelt vern.

Oseaniske øyer har endemiske arter som er tilpasset det spesielle miljøet; fugler har for eksempel ofte mistet evnen til å fly. Når mennesket og dets følgesvenner slår seg ned på øya, ender det ofte med utryddelse for de endemiske artene. Det motsatte kan også skje: flatormen Arthurdendyus triangulatus var endemisk for New Zealand, men har spredd seg til De britiske øyer, der den betraktes som en skadelig invaderende art.

Endemisk sykdom

Endemisk (endemi) er også et uttrykk som brukes innen medisin. En endemisk sykdom er således en sykdom som til stadighet opptrer innen et begrenset geografisk område, stort eller lite. Uttrykket epidemisk (epidemi) er det motsatte.

Litteratur

• John D. Thompson m.fl. (2005). «Ecological differentiation of Mediterranean endemic plants» (PDF). Taxon. 54 (4): 967–976. ISSN 0040-0262. 

Eksterne lenker

• (en) Endemism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons