Elias Lönnrot
| Elias Lönnrot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1802[1][2][3][4] Sammatti | ||
| Død | 19. mars 1884[2][3][4][5] (81 år) Sammatti | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, pedagog, skribent, lyriker, salmedikter, medisinsk forfatter, botaniker, folklorist, lege, filolog, samler | ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet[6] Kungliga Akademien i Åbo Imperial Alexander University Åbo universitet[6] | ||
| Ektefelle | Maria Piponius | ||
| Nasjonalitet | Sverige Storfyrstedømmet Finland | ||
| Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1872)[7] 3. klasse av Sankta Annas orden (1856)[8] 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1862)[8] Ridder av Nordstjerneordenen[8] | ||
Elias Lönnrot (født 9. april 1802 i Sammatti, død 19. mars 1884) var en finsk filolog, litteraturforsker og lege. Han er særlig kjent for å ha samlet kvadene i finnenes nasjonale heltedikt Kalevala som ble utgitt i en endelig form i 1849. Han var professor i finsk språk ved Helsingfors Universitet fra 1854.
I 1880 ga han ut en finsk-svensk ordbok med over 200.000 oppslagsord. Han brukte de vestfinske dialektene som grunnlag og utvidet ordlisten med østlige ord. I tillegg konstruert Lönnrot egne ord som brukes både i fagterminologi og i dagligspråk. På 1500-tallet hadde biskop Mikael Agricola gitt ut en ordbok med omkring 8000 ord.[9]
Lönnrot blir av Ellen H. Stenersen omtalt som den finske Ivar Aasen og far til det finske skriftspråket. I likhet med Aasen samlet han folkediktning, diktet selv og var en sentral språkforsker, Lönnrot samlet i likhet med Aasen også planter.[9]
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]
Elias Lönnrot utdannet seg innen filologi i Helsingfors og oppnådde tilsvarende hovedfag på Väinämöinens diktning (1830) og lisensiatgrad på finnenes forhold til magi og medisin (1832) - Finnarnes Magiska Medicin.[9] I 1828 startet han samlingen av lyrikk og reiste helt til Nurmes. Han etablerte den Finske Litteraturforening i 1831. Sommeren 1831 gjennomførte han sin andre reise, som resulterte i verket Kantele, fire hefter som oppsummerte hans funn fra 1829-1831.
Han ble utnevnt til distriktslege i Uleåborg i 1832. I perioden 1833-1853 virket han som lege i Kajana nær Karelen, der han samtidig samlet inn stoff til det finske nasjonalepos Kalevala.
Hans siste tur gikk til Estland i 1844.
Han ga ut samlingene Vanha Kalevala (den gamle) i 1840 og Uusi Kalevala (den nye) i 1849. Han forestod også etableringen av det første tidsskrift i Finland: Mehiläinen (rundt 1840).
I 1849 giftet han seg med Maria Piponius. Han ble utnevnt til professor i finsk språk og litteratur (1851–1862). I denne siste perioden ga han ut en finsk-svensk ordbok (1866–1880) og en samling med magiske finske dikt (1880).
Lönnrot spilte også det finske nasjonalinstrumentet kantele som er så nært knyttet til lyrikken og hendelsene i Kalevala.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elias Lönnrot», Biografisk leksikon for Finland ID 4590-1416928957196[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Elias Lonnrot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elias-Lonnrot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 119987, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elias_Lönnrot[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 3. desember 1993[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c kansallisbiografia.fi, besøkt 19. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Stenersen, Ellen Holm i Dag og Tid, 5. desember 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Elias Lönnrot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Elias Lönnrot – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Elias Lönnrot på Internet Movie Database
- (en) Elias Lönnrot hos The Movie Database
- (en) Elias Lönnrot på Discogs
- (en) Elias Lönnrot på MusicBrainz
- (en) Elias Lönnrot på AllMusic
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
