Egil Storbekken
| Egil Storbekken | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. mai 1911[1] Tolga[1] | ||
| Død | 19. mars 2002[1] (90 år) Tolga[1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, folkemusiker, musikkinstrumentmaker | ||
| Barn | Eli Storbekken | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–1945)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Landslaget for Spelemenn | ||
| Utmerkelser | Gammleng-prisen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Tussefløyte, bukkehorn, lur, seljefløyte, munnharpe | ||
| IMDb | IMDb | ||
Egil Storbekken (1911–2002) var en norsk folkemusiker, instrumentmaker og komponist fra Tolga i Nord-Østerdal i Innlandet. Han var en sentral formidler av norsk folkemusikk.[3]
Han utga seks musikkalbum fra 1968 til 1984, flere av dem sammen med sitt eget ensemble Tolga-Tusseladdene (1969–89).
Arbeid
[rediger | rediger kilde].jpg)
Storbekkens komponistgjerning startet i 1930-årene, da han utviklet en interesse for gamle norske folkemusikkinstrumenter, blant annet bukkehorn, lur, munnharpe, seljefløyte og tussefløyte.
Storbekken er særlig kjent for musikken han skrev og fremførte på tussefløyte.[4][5][6] Kjente melodier inkluderer «Fjelltrall» (1959) og «Tusselåt».
Egil Storbekken arrangerte også verker for orkestre og kor. I 1999 fikk han Gammleng-prisen i klassen «veteran».
Hans første NRK-deltagelse var med en serie radiokonserter i 1952.[7] Storbekken spilte den aller første norske skolekonserten for Rikskonsertene, 23. september 1968 i Sandnes.[8][9] I mange år reiste han rundt med Rikskonsertene for å presentere disse instrumentene for skoleelever over hele landet.
Storbekken bodde på Tolga i Østerdalen, der han drev butikken Bygdakunst med salg av instrumenter, noter og husflidsprodukter.[10][11] Han var far til folkemusikeren Eli Storbekken.[12] Sambygdingen Tone Hulbækmo hadde sine første læreår i Storbekkens Tolga-Tusseladdene.
Han var medlem av styret i Landslaget for spelemenn 1967-1969.[13]
Han hadde ingen formell utdannelse bortsett fra et kort opphold på Musikkonservatoriet som voksen.[14]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Storbekken var med i mannskoret og ungdomslaget på Tolga i kretsen rundt kulturpersonligheten Ivar Sæter, som representerte en nasjonalistisk «bondefascisme» innenfor Nasjonal Samling.[15] Storbekken meldte seg inn i NS i 1940 og hadde flere verv, blant annet som kulturleder for Hedmark og Oppland.[16][17][18][19]
Etter krigen ble han i 1946 dømt til tre og et halvt års straffarbeid. Han sonet to og et halvt år på Sandbakken ved Elverum, og vendte deretter hjem til Tolga.[18][19] Etter krigen skrev han kritisk om sin tid i NS og konkluderte med at han hadde tatt feil.[19][18]
Egil Storbekkens musikkpris
[rediger | rediger kilde]Egil Storbekkens musikkpris ble opprettet i 2006 av Tolga kommune, Norsk Lur- og Bukkehornlag, Tolga-Os Sparebank og organisasjonen NOPA,[20] for å fremme bruken av de eldre folkemusikkinstrumentene i norsk folkemusikk og Egil Storbekkens musikk.
Filmografi (som komponist)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Egil Storbekken er død». www.bt.no. 19. mars 2002. Besøkt 10. oktober 2020. «Storbekken døde på Tolga sykehjem etter lengre tids sykdom, melder NRK.»
- ^ Sevåg, Reidar (1973). Det gjallar og det læt : frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Det Norske Samlaget. s. 105-108. ISBN 8252101941.
- ^ Nagelhus, Lorents Aage (1994). Norsk musikk. Trondheim.
- ^ NRK (19. mars 2002). «Tussefløytas far er død». NRK. Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ Myklebust, Rolf (1982). Femti år med folkemusikk. Samlaget. s. 32-33. ISBN 8252122116.
- ^ Plan for utbygging av skolekonserter i Norge. Rikskonsertene. 1971. s. 1.
- ^ «Åtte skolekonsertturnéer i høst». Aftenposten Morgenutgave. 1. oktober 1968. s. 19. «Egil Storbekken – som i forrige uke gjorde stor lykke da han åpnet skolekonsertvirksomheten i Sandndes...»
- ^ Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken - Bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 134. ISBN 8203260578.
- ^ Myklebust, Rolf (1908-1990) (1982). Femti år med folkemusikk. Oslo: Samlaget. ISBN 8252122116.
- ^ Gynnild, Astrid (1959-) (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 176. ISBN 8203260578.
- ^ Mæland, Jostein (1973). Landslaget for spelemenn 1923-1973: 50 år. [S.l.]: Landslaget.
- ^ «Egil Storbekken er død • ballade.no». ballade.no. 20. mars 2002. Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ Lunde, Jon Vegard (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Lunde pressetjeneste. s. 77-78. ISBN 8299096634.
- ^ NS 8. riksmøte. Oslo: Rikspropagandaledelsen. 1943. s. 64.
- ^ «Omstridt forfatter skal markeres». www.retten.no (norsk). 29. januar 2014. Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ a b c Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 79-85. ISBN 8203260578.
- ^ a b c Aksdal, Bjørn (25. februar 2020). «Egil Storbekken». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ Egil Storbekkens Musikkpris Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. mic.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260578.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Egil Storbekken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Egil Storbekken på Internet Movie Database
- (no) Egil Storbekken hos Sceneweb
- (en) Egil Storbekken på Discogs
- (en) Egil Storbekken på MusicBrainz
- (en) Egil Storbekken på Spotify
- (no) Kort biografi
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
